De såre drømmene – og Kari Bremnes’ Fiola

En av de såreste tekstene jeg vet om, er Fiola av Kari Bremnes. Den dukket opp igjen i hodet mitt i dag fordi jeg i en diskusjon, nærmest på autopilot, trakk fram et sitat fra moren min. Brått slo det meg hvor heldig jeg er som har ei mor å sitere, og hvor viktig erfaringer […]

Les mer …

Du har aldri sett meg uten deg

Det siste halve året har jeg gått for totalt miljøskifte, jeg har skiftet bomiljø, naboer, jobbemiljø og skrivemiljø. Selv om valget var ønsket, og lange linjer blir ivaretatt av mine aller nærmeste, har jeg også fått kjenne på hjertebanken som kommer når jeg beveger meg i ukjent terreng. De nye menneskene i livet mitt er […]

Les mer …

Mens vi venter på at sjelen kommer etter

De siste dagene har jeg kjent på en følelse av å være i ulage, en tilstand jeg samtidig har strevd litt med å sortere og plassere. Jeg har klikket meg fra møte til møte, lyttet engasjert og kommet med konstruktive innspill, enten temaet har vært overlevelse og muligheter i framtida der jeg selv jobber, eller […]

Les mer …

En hellig alminnelig hverdag

Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har fått god tid til å tenke. På livet. På hverdagene mine slik de var fram til begynnelsen av mars. Og på hverdagene slik de er nå. Og jeg har kommet fram til at noe av det mest verdifulle jeg har i livet, er de hellige, […]

Les mer …

Klemmens symbolverdi

i dag tenker jeg at jeg har satt en ny rekord. Det har gått 9 dager siden jeg har tatt på et annet menneske. Jeg har verken håndhilst (det er forresten ikke sant, jeg traff et hyggelig nabopar jeg ikke hadde hilst på før på den faste øyrunden min her om dagen, og vi håndhilste […]

Les mer …

Friheten til å se ting som de er

Jeg er glad i folk, og jeg lever for og av øyekontakt og gode samtaler. I disse korona-tider har denne kjærligheten to svært ulike motsatser i seg, og disse to trekker ikke i samme retning. For det første unner jeg ingen, verken meg selv, de jeg er sterkt knyttet til, eller de jeg så langt […]

Les mer …

Kraft til å bære seg selv

Er du av dem som tenker på bærekraft som et buzzord som mister innhold etter hvert som stadig flere virksomheter smykker seg med det ut fra rent kommersielle eller omdømmemessige hensyn? Det har jeg stor forståelse for. Jeg kjenner at for meg øker begrepet i verdi og innhold med en liten språklig ommøblering: «Kraft til […]

Les mer …

Offerrolle som maktmiddel

Jeg vet ikke hvordan du har det, men hos meg kan det i gitte situasjoner dukke opp spøkelser fra fortiden når jeg havner i situasjoner der ett eller flere elementer minner meg om noe ubehagelig jeg har opplevd før, og dette selv om her og nå har en helt annen maktbalanse, og foregår under atskillig […]

Les mer …

Er du også ambivert?

I går tok jeg turen til Hamar for å lytte til Thomas Erikson, forfatteren av Omgitt av idioter, den mest omtalte sakprosa-boka i 2019. Siden jeg jobber i samme bransje men med litt andre verktøy og tilnærminger, ankom jeg lokalet med en solid blanding av åpen nysgjerrighet og sunn skepsis. Men mest av alt tok […]

Les mer …

Men hva med han der da?

I dag har jeg lært et nytt -isme-ord: whataboutism. Slik jeg forstår Wikipedia er whataboutisme en propaganda- og diskusjonsteknikk der formålet er å avlede motstanderen ved å peke på noe utenfor seg selv, og gjennom dette beskylde den andre for hykleri, manglende oversikt eller ihvertfall å være inkonsekvent. Jeg antar de aller fleste av oss […]

Les mer …