En av de såreste tekstene jeg vet om, er Fiola av Kari Bremnes. Den dukket opp igjen i hodet mitt i dag fordi jeg i en diskusjon, nærmest på autopilot, trakk fram et sitat fra moren min.
Brått slo det meg hvor heldig jeg er som har ei mor å sitere, og hvor viktig erfaringer vi har med oss fra tidligere i livet, er.
Erfaringene våre framstår noen ganger som ressurser, og andre ganger som nesten uoverkommelige hindringer. Uansett har våre personlige historier stor påvirkning hvordan vi møter nye situasjoner og mennesker.
Dette vet vi, egentlig. Samtidig er det viktig å huske at denne innsikten ikke bare gjelder oss selv, men også de menneskene vi møter hver dag. På jobb, hjemme, i omgangskretsen og på butikken. Vi kjenner ikke hele ryggsekken og hva de kjemper med.
«Everyone you meet, is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.»
Sitatet over er viktig. Hvorfor? Det kan hende at du nettopp møtte Fiola:
Fiola har et rom
ho aldri har greid å møblere
Fiola har en hund
ho aldri har greid å dressere
Fiola bor i gata her
Fiola kjøpe alltid sine klær
for små
Fiola har et håp
ho aldri har greid å justere
Fiola har en venn
ho aldri har greid å distrahere
Fiola har et sjal
ho aldri har greid å drapere
Fiola har en gammel bil
Fiola kjøre nesten dit du vil
med den
Fiola veit en vei
ho aldri kan nøytralisere
Fiola har en sang
ho aldri har greid å presentere
Fiola har ei mor
ho aldri har greid å referere
Fiola har et tangotrinn
Fiola trør aleina når d’e kinn
mot kinn
Fiola har en drøm
ho aldri har greid å spolere
Fiola har et savn
ho aldri har greid å plassere
Fiola har et liv
ho aldri har greid å lakkere
Fiola leite ofte i et blad
Fiola håpe bladet kunne ha
et tips
Fiola har et skrik
ho aldri har greid å levere
øy-coachen 