tanker fra en øyboer om coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet (tidligere fjellcoachen)
De siste dagene har jeg kjent på en følelse av å være i ulage, en tilstand jeg samtidig har strevd litt med å sortere og plassere. Jeg har klikket meg fra møte til møte, lyttet engasjert og kommet med konstruktive innspill, enten temaet har vært overlevelse og muligheter i framtida der jeg selv jobber, eller […]
Les mer …Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har fått god tid til å tenke. På livet. På hverdagene mine slik de var fram til begynnelsen av mars. Og på hverdagene slik de er nå. Og jeg har kommet fram til at noe av det mest verdifulle jeg har i livet, er de hellige, […]
Les mer …i dag tenker jeg at jeg har satt en ny rekord. Det har gått 9 dager siden jeg har tatt på et annet menneske. Jeg har verken håndhilst (det er forresten ikke sant, jeg traff et hyggelig nabopar jeg ikke hadde hilst på før på den faste øyrunden min her om dagen, og vi håndhilste […]
Les mer …«Dette må du skrive mer om! Verdien av forskjellighet, at det begynner tidlig, og at barn også er forskjellige og må møtes der de er!» Venninnepraten over kaffekoppen økte i intensitet da temaet for samtalen dreide seg i retningen barns møte med verdens realiteter, i dette tilfelle klasserom og skolegård. Hvor like skal vi egentlig […]
Les mer …Jeg vet ikke hvordan du har det, men hos meg kan det i gitte situasjoner dukke opp spøkelser fra fortiden når jeg havner i situasjoner der ett eller flere elementer minner meg om noe ubehagelig jeg har opplevd før, og dette selv om her og nå har en helt annen maktbalanse, og foregår under atskillig […]
Les mer …I dag har jeg lært et nytt -isme-ord: whataboutism. Slik jeg forstår Wikipedia er whataboutisme en propaganda- og diskusjonsteknikk der formålet er å avlede motstanderen ved å peke på noe utenfor seg selv, og gjennom dette beskylde den andre for hykleri, manglende oversikt eller ihvertfall å være inkonsekvent. Jeg antar de aller fleste av oss […]
Les mer …Det er en snørik lørdag formiddag, vi har akkurat gravd fram bilen etter trivelig hyttebesøk hos gode venner og vendt snuten hjemover, da radiostemmen starter neste innslag med at «I dag er det nøyaktig 20 år siden en av de verste togulykkene i Norge, Åsta-ulykken.» Ordene treffer meg i magen, og tankene graver seg bakover […]
Les mer …Jeg har lenge vært fascinert av Karin Boye, og ikke minst diktet Ja visst gör det ont, om vegring mot endring: Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för […]
Les mer …Gjennom oppdragelse, oppvekst, filmer og bøker er vi lært opp til å tenke større enn oss selv, ta en for laget og ikke minst, ta hensyn og være lydhør for andres behov. Som lite barn med stor matlyst så jeg med forundring på at det siste kakestykket alltid ble igjen på serveringsfatet, samtidig som jeg […]
Les mer …Hvordan virker motgang og værskifte på deg? Blir du enda sikrere på hvor du skal, bretter ermene opp og lener kroppen mot vinden, eller søker du ly, finner fram kakao, nistepakke og sitteunderlag og holder varmen der du er til de verste kastene er over? Hvis du ligner litt på meg, har du testet ut […]
Les mer …
øy-coachen 