Ja visst gör det ont

Jeg har lenge vært fascinert av Karin Boye, og ikke minst diktet Ja visst gör det ont, om vegring mot endring: Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för […]

Les mer …

Å leve av øyekontakt

Vi er mange mennesker som lever både med og av øyekontakt, eller i møte med det som noen kaller «sannhetens  øyeblikk» hver eneste dag. Det er der vi bygger tillit, får tilgang til både fysiske og mentale rom hos menneskene rundt oss, og skal bevege oss respektfullt omkring for ikke å tråkke feil eller skape […]

Les mer …

Det hellige, alminnelige mennesket

I ei tid med mange sterke inntrykk og følelser går tankene til de viktige tingene i livet. Kanskje var det derfor dette diktet av Marit Nicolaysen gjorde noe med meg da jeg hørte det opplest for første gang sist fredag. SALME Jeg tror på det hellige, alminnelige mennesket, og et liv før døden Allting er […]

Les mer …

Ei søyle av tryggleik

Endelig, det er lenge siden sist, men nå har Fjellcoachen besøk igjen! Ragna Flotve er venninne og kollega i ånden, det vil si at vi arbeider med mye av det samme, men på hver vår kant av landet. Akkurat nå arbeider hun med base i Os kommune i Hordaland, den samme kommunen der mine voksne […]

Les mer …

Halve setningers gudinner

Fredag kveld var jeg på konsert med Kari Bremnes, to timers intravenøs nytelse rett i systemet, uansett om fokus var på artisten selv, musikerne, stemmeprakt, lek med tekst, musikalsk nivå eller visuelt uttrykk. Alt holdt mål og vel så det. Jeg lukket øynene og nøt øyeblikket og tilstedeværelsen, samtidig som tankene mine vandret tilbake i […]

Les mer …

Du lever!

Gaver kommer i de utroligste format, og de som ikke egner seg for papir og bånd, er gjerne ekstra verdifulle. Akkurat nå føler jeg meg rik på slike gaver, og som et levende menneske. Jeg har feiret fødselsdag, der den aller største gaven var at alle kom tidlig for å lage festen sammen med meg. Å gå rundt sammen med mennesker […]

Les mer …

Kvelden før kvelden

Julefreden senker seg i bloggland også. Jeg sitter helt stille i sofaen etter at rakfiskgjestene har dratt hver til sitt og jeg repeterende har utsatt den minste av oss for den samme nattasangen som hennes mor og tante fikk sin dose av for vel 20 år siden. En tur innom Wikipedia forteller meg at Donna […]

Les mer …