De såre drømmene – og Kari Bremnes’ Fiola

En av de såreste tekstene jeg vet om, er Fiola av Kari Bremnes. Den dukket opp igjen i hodet mitt i dag fordi jeg i en diskusjon, nærmest på autopilot, trakk fram et sitat fra moren min. Brått slo det meg hvor heldig jeg er som har ei mor å sitere, og hvor viktig erfaringer […]

Les mer …

Du har aldri sett meg uten deg

Det siste halve året har jeg gått for totalt miljøskifte, jeg har skiftet bomiljø, naboer, jobbemiljø og skrivemiljø. Selv om valget var ønsket, og lange linjer blir ivaretatt av mine aller nærmeste, har jeg også fått kjenne på hjertebanken som kommer når jeg beveger meg i ukjent terreng. De nye menneskene i livet mitt er […]

Les mer …

Tårer

Tårer har vært, og er, et tilbakevendene tema i arbeidet mitt. Folk som ber om unnskyldning for tårene sine. Folk som forteller at tårer er en vikitg del av uttrykksformen deres, og selv synes det er helt greit.  Triste tårer, frustrerte tårer, stolte tårer, sinte tårer og gledestårer. Alle disse tårene utgjør en naturlig del […]

Les mer …

Om å være i livet – og om å sette spor

I vår skrev jeg innlegget Vær i livet etter ei sterk tekstmelding fra ei kreftsyk venninne. Fredag reiser jeg sørover for å delta i den endelige minnemarkeringen en begravelse er, og for mitt vedkommende en markering av et 35 år langt vennskap. Det er sterkt, det er trist og det er vondt, og tankene mine er […]

Les mer …

Monarkenes flukt

Sommer, hetebølge, lave skuldre og gode bøker. Endelig er vi på samme frekvens, kroppens naturlige rytme og jeg. Jeg merker det på evnen til å fokusere, bla opp på side én i ei bok jeg vet kommer til å blir bra (jeg har et sterkt forhold til forfatteren etter tidligere leseopplevelser) og holde interessen oppe selv […]

Les mer …

Si at vi har hele dagen

«Hadde du bestemt deg på forhånd for å like den, eller er boka faktisk bra?» En av de håpefulle, og lesekyndige, stiller kontrollspørsmål til det hun opplever som morens ferdig programmerte entusiasme, halvveis ut i denne boka jeg har gledet meg til i hele vår: Si at vi har hele dagen av Anne Kyong Sook Øfsti. […]

Les mer …

Mormor hilser og sier unnskyld

Det begynner å bli noen år siden nå, at en telefonsamtale med et tenåringsbarn startet slik: «Måtte bare ringe. Er litt trist skjønner du, det er slutt, ja med boka altså, jeg har lest den ut.» Dessverre går det altfor lenge mellom hver gang jeg kjenner på den følelsen selv, men i kveld var den der. Jeg har […]

Les mer …

Pappa i oktober – Anne Fjellro gjesteblogger

Å delta på skrivekurs fører mye positivt med seg, blant annet gleden over å kunne tilbringe 4 dager med andre mennesker som er levende opptatt av ord, språk og bøker, mennesker som finner en indre mening i både å lese og å skrive. En av dem jeg var så heldig å bli kjent med, er […]

Les mer …

Med livet foran oss

Påsken er over, hverdagen har innhentet meg og jeg savner litjmor allerede. Jeg savner smilet hennes med de to hvite tennene midt i, og gråten fordi den tredje og fjerde er på vei. Jeg savner ansiktet hennes som stråler opp og armene som vifter ivrig når jeg kommer inn i rommet. Jeg savner fortvilelsen hennes […]

Les mer …