tanker fra en øyboer om coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet (tidligere fjellcoachen)
«Det verste med koronatiden…». Lederen jeg satt og snakket fortrolig med, trakk pusten før han fortsatte: «var at jeg ikke kunne be om noe, jeg kunne ikke forvente noe, og jeg kunne ikke korrigere uheldig atferd.» Jeg tenkte litt før budskapet sank helt inn, og kjente at det et eller annet sted der inne ga […]
Les mer …En av de såreste tekstene jeg vet om, er Fiola av Kari Bremnes. Den dukket opp igjen i hodet mitt i dag fordi jeg i en diskusjon, nærmest på autopilot, trakk fram et sitat fra moren min. Brått slo det meg hvor heldig jeg er som har ei mor å sitere, og hvor viktig erfaringer […]
Les mer …Det siste halve året har jeg gått for totalt miljøskifte, jeg har skiftet bomiljø, naboer, jobbemiljø og skrivemiljø. Selv om valget var ønsket, og lange linjer blir ivaretatt av mine aller nærmeste, har jeg også fått kjenne på hjertebanken som kommer når jeg beveger meg i ukjent terreng. De nye menneskene i livet mitt er […]
Les mer …De siste dagene har jeg kjent på en følelse av å være i ulage, en tilstand jeg samtidig har strevd litt med å sortere og plassere. Jeg har klikket meg fra møte til møte, lyttet engasjert og kommet med konstruktive innspill, enten temaet har vært overlevelse og muligheter i framtida der jeg selv jobber, eller […]
Les mer …Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har fått god tid til å tenke. På livet. På hverdagene mine slik de var fram til begynnelsen av mars. Og på hverdagene slik de er nå. Og jeg har kommet fram til at noe av det mest verdifulle jeg har i livet, er de hellige, […]
Les mer …i dag tenker jeg at jeg har satt en ny rekord. Det har gått 9 dager siden jeg har tatt på et annet menneske. Jeg har verken håndhilst (det er forresten ikke sant, jeg traff et hyggelig nabopar jeg ikke hadde hilst på før på den faste øyrunden min her om dagen, og vi håndhilste […]
Les mer …«Det fine er at du ikke er alene. Naboen har det på samme måte.» Har du hørt den kommentaren de siste dagene? Det er godt ment. «You never walk alone» fraktet restriksjonsfritt og med spesialfly fra Anfield til den norske hvermannsen. Eller som vi spøkte med i ungdomstida: «Det er hugnad i felles undergang». Jeg […]
Les mer …Jeg er glad i folk, og jeg lever for og av øyekontakt og gode samtaler. I disse korona-tider har denne kjærligheten to svært ulike motsatser i seg, og disse to trekker ikke i samme retning. For det første unner jeg ingen, verken meg selv, de jeg er sterkt knyttet til, eller de jeg så langt […]
Les mer …Er du av dem som tenker på bærekraft som et buzzord som mister innhold etter hvert som stadig flere virksomheter smykker seg med det ut fra rent kommersielle eller omdømmemessige hensyn? Det har jeg stor forståelse for. Jeg kjenner at for meg øker begrepet i verdi og innhold med en liten språklig ommøblering: «Kraft til […]
Les mer …«Dette må du skrive mer om! Verdien av forskjellighet, at det begynner tidlig, og at barn også er forskjellige og må møtes der de er!» Venninnepraten over kaffekoppen økte i intensitet da temaet for samtalen dreide seg i retningen barns møte med verdens realiteter, i dette tilfelle klasserom og skolegård. Hvor like skal vi egentlig […]
Les mer …
øy-coachen 