tanker fra en øyboer om coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet (tidligere fjellcoachen)
«Jeg har funnet svaret. Det er struktur!» Påstanden utgjorde startskuddet på et møte der tema var tidsklemme, prioriteringer og videre delegering, og ble fort møtt med motspørsmålet: «Struktur er vel ikke målet, men heller et middel?» Dermed var diskusjonen i gang. Har struktur en selvstendig verdi? Eller er struktur den usynlige vevetråden som gjør det […]
Les mer …Har du opplevd, enten fysisk eller billedlig, å tråkke i både regnvær og motvind mot et mål som er langt borte i tåka et sted? Har du tenkt tanken at innsatsen du faktisk legger ned, og måten du blir verdsatt på, ikke henger på greip sett i forhold til hverandre? Kjenner du på følelsen av […]
Les mer …Jeg har vært på fjelltur. Opp på et fjell, over toppen og ned igjen en lørdag formiddag. I mitt eget tempo. Normalt pleier jeg å gå i en flokk på to eller flere mennesker, og i 90% av tilfellene er jeg den som går saktest. Riktignok har jeg omtrent like ofte de korteste beina, og […]
Les mer …Noen ganger, i samtale med andre mennesker, fanger jeg opp en tilstand av resignasjon eller oppgitthet, en slags forutforståelse av at de ikke kommer til å bli hørt neste gang heller. Jeg tror ikke dette er egenskaper vi er født med, men heller at det ligger tidligere opplevelser til grunn for at vi reagerer slik […]
Les mer …Jeg lurer på om jeg skal begynne å telle. Telle hvor mange ganger jeg har hørt dette spørsmålet det siste året, stilt av folk som registrerer reisevirksomheten min og og diverse oppdrag utenfor egen region. I dag dukket det opp igjen, denne gangen knyttet til at bedriften jeg jobber i, er i vekst. Og hver […]
Les mer …«Jeg snakket om identitet med konfirmantene i kveld, og at vi alle har flere av dem. Vi kan for eksempel være datter, søster, venninne, fagperson og organisasjonsmenneske på en gang.» Min nå voksne datter hadde steppet inn i undervisningen på kort varsel ved sykdom, og valgte altså å møte utfordringen ved å snakke med femtenåringene […]
Les mer …Det er august, en eim av høst i lufta, og den tiden på året da flest ungdommer forlater heimen for første gang. I sommer har jeg hatt en flyktig gjest innom noen uker, før hun på nytt setter kursen mot ukjent landskap. Det er ikke nytt, men litt rart hver gang likevel. I alle år […]
Les mer …I A-magasinet denne helga finner jeg en liten oppdatering under «Utenriks»: «En amerikansk-canadisk undersøkelse slår fast at de som føler det er «en mening med livet», lever lengre enn de som tar hver dag som den kommer. Dessuten: De som setter seg store mål som styrer dag-til-dag aktivitetene, er mer immune mot sykdommer og alderdomstegn […]
Les mer …Jeg liker å kjøre tog. Noen ganger fordi jeg kan fordype meg i bøker jeg aldri får tid til ellers, og andre ganger fordi jeg får mulighet til å møte nye mennesker. I dag var arbeidsdagen min lagt til Elverum, og den siste halvtimen av togturen sørover befant jeg meg plutselig i ivrig meningsutveksling med sidemannen, et […]
Les mer …Dette sa mor nylig til meg da hun i en tale skulle beskrive ungdomstiden min. Jeg har smakt på beskrivelsen i etterkant og erkjent at den sikkert stemmer, ikke bare for meg, men for mange mennesker i samspill med foreldre, partnere eller andre viktige personer i livet sitt. Vi møter også mennesker som velger samme […]
Les mer …
øy-coachen 