Kunsten å tåle seg selv

Til forrige innlegg Alt henger sammen med alt, fikk jeg følgende kloke kommentar fra «gamle ugle»: …….Samtidig er jeg opptatt av at jeg selv skal tåle alle variasjoner av meg selv, også når jeg i ettertid kanskje tenker at der kunne jeg gjort ting annerledes. Jeg tror også at vi velger ut fra det vi til en hver tid opplever som mulig. Noe som kan vise seg å fortone seg helt annerledes, ut fra ulike perspektiver og i tidens løp…….»

Tankene mine gikk rett til DumDum Boys og «Takke faen» , en sang som betydde mye for meg for noen år siden:

BURDE JEG SAGT DET SOM DET ER
BURDE JEG FORTALT OM DÅRLIG VÆR
BURDE JEG HA VIST MEG FRAM
BURDE DU HA SETT MEG NÅR JEG SKIFTER HAM

VEL MYE VIRKELIGHET FOR EN SLITEN SJEL
PÅ RYGG SER DU IKKE LENGER NED
TAKKE FAEN FOR DET
TAKKE FAEN FOR DET

OG HVIS JEG BLE SOM DU VIL
HVA VILLE DA STÅ PÅ SPILL
VILLE VI DA BLI ETT
OG HVIS JEG DRO HVA BLE DU

VEL MYE VIRKELIGHET FOR EN SLITEN SJEL
PÅ RYGG SER DU IKKE LENGER NED
TAKKE FAEN FOR DET

HADDE DET GÅTT SOM DET GIKK
HVIS DU VISSTE HVA DU FIKK
HADDE DET GJORT NOE TIL ELLER FRA
OM DU KUNNE SLÅ MEG AV
OG HVIS JEG KONSTANT VAR PÅ
VILLE DU VÆRT HER NÅ

VEL MYE VIRKELIGHET FOR EN SLITEN SJEL
PÅ RYGG SER DU IKKE LENGER NED
TAKKE FAEN FOR DET
TAKKE FAEN FOR DET
TAKKE FAEN FOR DET

Å tåle seg selv er en vanskelig øvelse. Derfor er det gamle ugle skriver, om at vi velger ut fra det vi til enhver tid tror er mulig, viktig. Når vi ser tilbake på tidligere valg, har vi ofte en erfaring og en klokskap vi ikke hadde på det tidspunktet vi valgte. De ressursene vi har i dag, har gjerne kommet i kjølvannet av tidligere erfaringer, eller «learning by tryning» som en kursholder sa for noen dager siden.  Hvis vi ønsker å beherske kunsten å tåle oss selv, kan disse 3 punktene være et sted å begynne:

  1. Tilgi deg selv for valg du allerede har tatt. Du kan ikke få det ugjort uansett.
  2. Erkjenn at du tok det best mulige valget ut fra de forutsetninger du hadde da valget ble tatt.
  3. Takk for det du har lært.

19 thoughts on “Kunsten å tåle seg selv

  1. Oj, nå ble jeg nesten litt stum jeg. Så fint at du kunne bruke ordene mine til noe.
    Ja, jeg er glad i ord, og noen ganger blir de til dikt. Enkelte ganger agerer jeg som geriljapoet. Nå fikk jeg lyst til å gi deg dette diktet, som teksten din fikk meg til å tenke på.

    HVA SOM ER
    det finnes
    ingen negative tanker her
    bare tanker som
    gir nødvendig overlevelse

    det finnes
    ingen forkjærte følelser her
    bare følelser som
    er seg selv

    det finnes
    ingen mislykket kropp her
    bare en kropp som
    gjør det eneste den kan

    det er
    ingen bebreidelser her
    bare et menneske som
    er hva det er

    Lik

  2. Gamle ugle er virkelig en flink dikterugle.

    Å tåle seg seg selv i alle varianter er en vanskelig øvelse.
    Det kan vel komme av at en «tåler» mindre av seg selv, enn av andre.
    Noen ganger får man noen vekkere som når man sier: «Det gjør ikke noe», eller «Du visste ikke bedre» til en annen og får tilbakemelding tvert: » Det burde du si til deg selv også»
    Livet leves fremlengs og forstås baklengs og når vi har samlet erfaringene, ser man alt for godt feiltrinnene sine. Da er det viktig å huske tretrinnsraketten din.
    Å si: «Du visste ikke bedre» til seg selv burde man kanskje gjøre litt oftere?

    Men et lite spørsmål: «Skal man tilgi seg selv for alt?» Eller er det nok at man sier: «Det var dumt, men det kan ikke gjøres om» og gå videre?

    Ha en god dag🙂

    Lik

    • Hei igjen mormor, og takk for gode refleksjoner🙂

      Jeg vet helller ikke om det er mulig å tilgi seg selv for alt, men ved å grave oss ned i det som skulle/burde/kunne vært annerledes, kan vondt bli verre. Vi blir fort stående fast i gjørma, og fortsetter å påvirke oss selv og omgivelsene med negativt fortegn.
      På den andre siden tror jeg at Hakkebakkefilosofien «gjort er gjort og spist er spist», er litt for enkel andre veien. Det viktige er å bruke energien på det vi får gjort noe med, og håndtere konsekvensene av de valgene vi har tatt på best mulig måte, for oss selv og for andre. Eller som du skriver: Er det nok at man sier: “Det var dumt, men det kan ikke gjøres om” og gå videre?

      Lik

  3. Man møter noen ganger omgivelser som sier «Det burde du ha visst» sammen med en pekefinger på størrelse med en alminnelig tømmerstokk.
    Da nytter det ikke å takke hverken Hin onde eller seg selv.

    Lik

  4. Jeg tror mange oss kan trenge å være rausere med oss selv. Kanskje må vi noen ganger tilgi oss selv at vi ikke greier tilgi også.
    Ellers tror jeg dette kommer litt an på sakens alvor. Jeg tenker stort og da minnes jeg forsoningsdomstolene som ble arrangert i Sør-Afrika. Så vidt jeg husker var poenget at alle skulle komme til orde og få presentert sin versjon, sin opplevelse. Det var nødvendig for å komme videre og få en ny start. Poenget var ikke å tynge noen ned med skyld. Kanskje en ide for både indre og ytre samtaler?

    Lik

    • Jeg tror det gjelder vel så mye for den indre samtalen,
      Men så er det dette med hukommelsen da. Husker man hva som hendte, egentlig? Er det et skapt bilde via gjenfortellinger fra andre? Er det forvrengninger?
      Om man ikke «kommer til orde» fordi historien endres fra gang til gang av en upålitelig erindringsmater, hva så?
      Men tilgi seg selv, fordi man ikke kan tilgi seg selv, høres lurt ut _=

      Ha en fin kveld🙂

      Lik

      • Tror mye av dette handler om opplevelser jeg, ikke alltid fakta. Og av og til kontakter jeg kroppen, og da får jeg ofte svar….

        Lik

  5. Godt sagt – igjen – fra begge. Nyt kvelden, dette sporer meg inn på hva jeg egentlig skal bruke kvelden min til: mulighetsanalyse for et fredsuniversitet. Kanskje forsoningsdomstol hører hjemme der?

    Lik

  6. Av den grunn angrer jeg på lite, for om man skal angre på noe forutsetter det at man på det gitte tidspunktet innehadde erfaring og kunnskap som gjorde det mulig å velge noe annet enn det en gjorde. Slik er det ofte ikke.

    Vi er altfor kjappe til å dømme oss selv og andre. Når vi ser tilbake klarer vi ikke ta inn den kunnskapen og det nivået en virket på den gangen. Dermed klarer vi heller ikke gi oss selv den forståelsen vi trenger for ikke angre eller dømme.

    «Jeg var ung og dum den gangen», sier noen. Jaha, tenker jeg da. Var man virkelig dum, eller var man på en annen plass i livet?

    Dessuten er valgene vi tar i dag basert på tidligere «dumskap», erfaringene bygget på tidligere liv.

    Vi burde heller klappe oss selv på skulderen og si «Godt jobbet» enn «Den gangen jeg var ung og dum».

    Lik

  7. Takk skal du ha, lammelåret!

    Hva er det vi sier til de små som lærer seg å stabbe og gå, når de deiser i bakken? «Opp igjen!» sier vi og smiler. Tror verden hadde vært et bedre sted hvis vi fortsatte å snakke til oss selv på denne måten, i trygg forvissning om at det nettopp er øvelse som skal til, også for å mestre livet🙂

    Lik

  8. Tilbaketråkk: Å være en annen for en dag.. | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s