Der intet er, har selv keiseren tapt sin rett..

Noen ganger tenker jeg at jeg har vokst opp i en verden av ordtak. I hvertfall var disse ordtakene i aktiv bruk når jeg ba om forklaringer på på ting jeg ikke skjønte. Nå er jeg i den fasen at jeg selv tyr til ordtak for å illustrere de budskapene jeg ønsker å nå fram med. Kanskje handler det om voksenpoeng? Ett av ordtakene jeg hørte gjentatte ganger i løpet av oppveksten, var: «Der intet er, har selv keiseren tapt sin rett».. Jeg husker ikke lenger sammenhengene da, derimot vet jeg når denne setningen dukker opp i eget hode i dag, og det har med parforhold å gjøre.  Jeg har gjentatte ganger vært vitne til, og også vært midt oppe i parforhold som skranter, sett fra flere ulike vinkler. En gjenganger er at følelsen hos den ene parten slokner, mens den andre gir dobbel gass for å holde det gående, og flikker og lapper så godt hun eller han kan. Når bruddet er et faktum, står en av dem igjen og lister opp alt hun eller han har gjort for å berge forholdet, og påpeker samtidig manglene tilsvarende innsats fra den andre.

Han skulle fløtte ut, det va den 5.februar
ho va som vanlig litt for sein
Ho snakka heftig om å jobbe hardt med forholdet
og om å vær urokkelig som stein
Han va som vanlig litt for rolig
han va som vanlig litt for blid
Han va i tankan i ei leilighet på Tøyen,
den va god å være heilt aleina i
Ho sa: Æ kan bevise at vi får det fint igjen,
men går du, får æ ingen sjanse te det
Han sa, han sa: Æ har det heilt fantastisk allerede!

Fantastisk allerede, siste vers (Kari Bemnes)

Det er da jeg begynner å tenke på den første av Virginia Satirs 5 friheter: Friheten til å se og høre det som er, i stedet for det som burde være, var eller kommer til å bli Hvis følelsene ikke er der, kan vi ikke kreve av en annen person å skru dem på igjen, vi mennesker er ikke skrudd sammen på den måten. Hvis følelsene ikke er der,  er de ikke der,  og uansett hvor mye innsats vi legger i å bevare forholdet, er det ingen garanti for at de «riktige» følelsene vil komme tilbake. Vi kan trolig måle både graden av kjærlighet og graden av innsats, men disse to enhetene opererer ikke på samme skala, og ofte opererer de totalt  uavhengig av hverandre. På samme måte er det lett å forveklse følelsen av ikke å bli elsket av den personen man ønsker skal gjøre det, med følelsen av ikke å være verdifull, men de to henger faktisk ikke sammen, ikke egentlig.  Derimot er det på et eller annet stadium viktig å innse at «der intet er, har selv keiseren tapt sin rett«, i stedet for å grave seg ned i den voksende haugen av manglende bekreftelser fra partneren. Muligheten til å være keiser er fortsatt til stede, selv om det akkurat her, hos denne personen, ikke er mer å hente. Det er tomt. Fortvilelsen over at ting ikke ble som de skulle kan være like stor hos begge, på ulikt vis. Det er ingen god følelse ikke å ha noe å gi heller, og de færreste ønsker å såre et annet menneske.

«Det er to mænd i verden som bestandig krydser min vej. Den ene er ham jeg elsker. Den anden  elsker mig.» skrev Tove Ditlevsen for mange år siden. Vi kan ikke styre følelsene våre. Det vi kan styre er hvordan vi håndterer dem, hvordan vi behandler andre mennesker med respekt og sier fra når noe ikke fungerer, og ikke minst hvordan vi tar grep når forholdet vi er i, går på helsa løs for oss selv eller for den andre. Evner vi å se ting som de er og ikke som de burde eller skulle ha vært? Når er nok nok?  Verdifulle er vi, uansett utfall, og her ligger energien til å se framover, og beholde nysgjerrigheten på hva livet har å by på videre.

21 thoughts on “Der intet er, har selv keiseren tapt sin rett..

  1. Intet å melde, alt er som før.
    Kjærlighet vokser
    og kjærlighet dør.
    Intet å melde, intet er som før
    når kjærlighet vokser
    og kjærlighet dør.

    🙂

    Lik

  2. Nå ble jeg ufattelig trist fjellcoachen. 😥 Men jeg er ikke så sikker på hva det handler om. Ikke et forhold, det er jeg sikker på. Jeg kan tenke meg at det har mer med kjærlighet i og til livet, og noe som er tapt for alltid og aldri kommer tilbake igjen. En følelse jeg en gang har hatt, et sted jeg har vært eller et menneske jeg har gått fra og glemt. Æsj, dette vil jeg ikke tenke på i dag. 😳

    Men du skriver levende som sagt over her. Det skal du ha.
    Ønsker deg gode dagen. 😉

    Lik

    • Jeg tror du har helt rett Mirapsani, det handler om kjærlighet i og til livet, tusen takk skal du ha, ønsker deg også gode dager og håper du ikke blir trist så lenge..

      Lik

  3. Jeg er ufattelig glad for at jeg elsker han som elsker meg. Selv om ingen av oss akkurat elsker livet som det er nå;) Det er da vi trenger hverandre mest. Så vi er likevel heldige. Men det var meg og mitt. Har nettopp hatt en lang samtale om temaet, med en god venninne. For henne er det litt motsatt. Kjærligheten er ikke lett å bestemme over!
    Samme hvor mye vi bestemmer oss…

    Lik

    • Det var ei slik samtale som utløste innlegget, Da jeg satt og tenkte på samtalen etterpå ble jeg bevisst at livet gjentar seg selv på noen punkter, selvfølgelig med variasjoner…Ta godt vare på kjærligheten, Ann Judith!

      Lik

  4. Hei Fjellcoach. Jeg heter egil-arne og skriver bloggen psykogrubbel. Jeg ble så glad for din kommentar på Rom for alle innlegget og skrev på et svar til deg. Men så rotet jeg det til på I pad’en min og slettet både din kommentar og mitt svar. Takk for din refleksjon. Det er inspirerende å lese her på bloggen din.

    Alle gode ønsker videre :o) Mvh ea

    Lik

    • Takk skal du ha Egil Arne og velkommen hit! Ble klar over deg gjennom Heia. Folk og likte det jeg leste. Vi formidler mange like tanker selv om formen er ulik tenker jeg.Håper å se deg her igjen!

      Lik

  5. Det ordtaket betyr for meg kun penger!
    Har en venn som jeg forsørger. Han eier ingen ting, bare en million i gjeld. Men keiserens (les: statens innkrevingssentrals) rett kommer til kort, der er intet å hente.

    Lik

    • He Dama, og fint at du stikker innom! Ordtaket har vel sitt opphav i penger også tror jeg, men selv tenker jeg at det har overføringsverdi på flere områder.

      Så en gang en film som het Rosalie goes shopping (http://www.imdb.com/title/tt0098224/). Hennes konklusjon var omtrent slik: Skylder du banken 100 000 er det ditt problem, men skylder du 5 000 000 er det bankens problem.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s