Gjøre ting rett eller gjøre de rette tingene?

Det er flom i fjellregionen, noen veier er stengt for en dag eller to for å unngå unødig belastning, andre har reist med vannmassene og er stengt på ubestemt tid. Jorder er forandret til innsjøer, og parkeringsplasser et eldorado for barn som elsker å hoppe i søledammer. Sindige som vi er i denne delen av landet, stenger vi slike bagateller ute og fortsetter ufortrødent med det vi holder på med og kjører nødvendige omveier for å holde avtaler og delta i møter. I ettermiddag nådde noen av oss et metningspunkt, jeg hadde akkurat ankommet en kunde for å diskutere strategi og framtidige veivalg (planlagt møte) da bekken gjennom eiendommen fant det for godt å velge nye veier og samtidig melde umiddelbart navneskifte  fra bekk til elv. I valget som oppsto mellom å diskutere veivalg med elva eller med meg så jeg plutselig hvor vanskelig det er for et godt oppdratt menneske å bryte ei inngått avtale. Jeg bekreftet det riktige (og selvfølgelige) i å utsette møtet, og dro hjem.

Opplevelsen fikk meg til å reflektere over hvor mye av oppdragelsen vår som handler om å gjøre ting rett, oppføre oss høflig, holde avtaler, være gode samfunnsborgere og ellers holde oss innenfor ramma for skikk og bruk. Kjempefine verdier på sett og vis, og viktige kjøreregler i samspill med andre mennesker.  Men noen ganger handler det ikke om å gjøre ting rett, men å gjøre de rette tingene.

Som mor til to i brytningen mellom barn og ungdom, stakk jeg en gang innom ei venninne for å hente noe på vei hjem fra jobb. Vi sto litt og pratet om løst og fast i entreen hennes, og i det jeg var på tur ut hørte jeg henne si: «Vi sees på foreldremøte i kveld!» 

«Foreldremøte?? Har ikke hørt noe om det?» Vel hjemme var det en rimelig morsk mamma som konfronterte en av de håpefulle med viktigheten av å levere lapper og gi beskjeder, ja, jeg tror også den andre av dem ble dratt inn i dragsuget av opphavets vrede. Tolvåringen senket blikket, før hun løftet det igjen, søkte øynene mine og svarte rolig: «Du har vært så mye borte i det siste, jeg tenkte du kunne være hjemme i kveld.»

Det var ingen flom den kvelden, likevel kjente jeg at skikk og bruk der og da kunne seile sin egen sjø, det fantes noe som var viktigere…

4 thoughts on “Gjøre ting rett eller gjøre de rette tingene?

  1. Vi hadde nettopp sett tornadoens herjinger, da den såkalte 50 års- flommen kom. To verdener, den ene langt borte, den andre nær. Jeg ble slått av amerikanerens sindighet, de kom ut fra skjulestedene sine og begynte med en gang å rydde i en verden som så helt håpløs ut.
    I Gudbrandsdalen reddet en sindig bonde et TV team som hadde havnet der veien på hver side av dem plutselig forsvant. osv.
    I de mest ekstreme situasjoner ser det ut som man tar de riktige valgene. Vi har sett det før hvordan kreftene sluses inn i rette avgjørelser. Altså må livet fortsette, ufortrødent, som du sier. Kanskje er det bra at det er sånn? Å gi opp er ikke noe alternativ.
    Liv må prioriteres,som barn må prioriteres.Tolvåringen din sa noe viktig, og det var fint at du skjønte det.
    Overskriften din er finurlig, Det ligger en kontrast i den, uten at den er helt enkel å forstå.Men jo – noen ganger må man bryte avtaler for å gjøre de rette tingene.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s