Til konfirmanten!

Det er konfirmasjonstid. Flere unge mennesker jeg kjenner litt, eller jeg har fulgt et stykke på veien, står foran den første, store  markeringen de kommer til å huske i voksen alder. Selv har jeg bare holdt to konfirmasjonstaler i mitt voksne liv, en til hver av jentene mine. Talene var ikke lange, og det emosjonelle i situasjonen gjør at jeg nå ikke aner hva jeg snakket om de få minuttene de varte, det eneste jeg husker er hjertebanken, stoltheten over alt det jentene allerede da sto for på tur inn i voksenlivet, og vemod over tida som går så altfor fort..

Derfor forsøker jeg meg nå, med en liten tale nettopp til den eller de konfirmanten(e) som måtte lese dette, ung eller voksen, med elementer av den talen jeg burde holdt for for ti eller tolv år siden, hadde jeg vært klar…:

«Kjære konfirmant. Jeg har i flere sammenhenger hevdet at et liv med tenåringer er ei gavepakke til oss som har levd ei stund, en uttalelse opp til flere av mine venninner med tenåringsbarn har forsøkt å få meg til å spise opp igjen, ihvertfall innrømme at tida legger et glemselens slør over skyggesidene ved denne perioden i foreldres liv. Men faktum er at jeg har hatt tilnærmet daglig kontakt med diverse tenåringer de siste 16 årene, og jeg  gjentar gjerne budskapet: Du, konfirmanten, er ei gavepakke til oss voksne!

Hvorfor?

Fordi du stiller spørsmål ved saker jeg har sluttet å reflektere over

Fordi følelsene dine sitter utenpå, og du blir rasende over all urettferdighet i verden

Fordi latteren sitter like løst, og sprer seg videre til alle rundt deg

Fordi du ikke tar et nei for et nei

Fordi du stadig overrasker, med en uendelig klokskap i ett øyeblikk og grenseløs naivitet i neste

Fordi du har drømmene dine i behold, og jeg må øve meg på å holde munn om mine erfaringer

Fordi motet ditt er større en det jeg kan huske at mitt noensinne har vært

Fordi du utfordrer meg med ny musikk, ny teknologi, nye smaker og helt nye tankerekker

Fordi du stiller opp når jeg minst venter det, og stikker av når det passer som dårligst

Fordi du krever av meg at jeg skal følge med i tida, og samtidig parkerer meg som helt «ute»

Fordi du midt oppe i alt dette har evnen til å lytte

Fordi du gjør meg glad, stolt, nysgjerrig, sint, skuffet, håpefull og alt annet et følelsesregister skal inneholde

Rett og slett fordi  framtida er di, det er du som skal forme den, og det er uendelig spennende (les vondt/godt) å stå der på sidelinja og se hvordan du legger ditt eget personlige puslespill. 

Gang på gang har jeg sett barn vokse opp til tenåringer, bli keitete, trekke seg unna, teste grenser, øve seg på livet uten voksenkontroll. Jo sterkere båndene har vært, jo heftigere blir ofte frigjøringskampen.  Men voksenjobben vår er ikke over ennå. Du trenger fortsatt noen å bryne deg på, opponere mot og bruke som rollemodell der du ser du har noe å lære. I det ligger også tryggheten i voksne som er der når du trenger trøst eller hvile, eller rett og slett en uforbeholden aksept på at du er bra nok. For det er du nemlig, bra nok, alltid. En klok, svensk forfatter formulerte det slik: Du kan GJØRE feil, men du ER ikke feil. Og feil kommer du til å gjøre, det er mye læring i det, og læring bringer deg framover. GRATULERER MED DAGEN!»

For ikke lenge siden fikk jeg et kompliment fra en tenåring, og ordene gikk rett i hjerterota på meg. Hun beskrev et nytt og fint vennskap med en person som stakk seg litt ut fra resten av vennegjengen, før hun sa: «Hadde det ikke vært for deg og måten du ser på andre mennesker, ville jeg nok ikke tatt kontakt.»   Det viktigste i denne meldinga, rent bortsett fra all den gode varmen som spredte seg der og da, er oppdagelsen jeg enda en gang gjorde: Uansett hvor lite mottakelig tenåringer kan virke i øyeblikket, fanger de opp hovedessensen i de budskapene vi sender, lagrer innholdet og legger det til modning. Vi voksne vil alltid være viktige rollemodeller, og det er vårt ansvar å formidle de verdiene vi vil skal føres videre. Livet med tenåringer skjerper sansene.

Gode minner - 10 år etter

Gode minner – 10 år etter

 

 

3 thoughts on “Til konfirmanten!

  1. Tilbaketråkk: Flerkulturell glede | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s