Jeg hadde jo laget en sti!

Tilfeldigheter og en god samtale denne uka manet fram minner om møter på nittitallet med psykolog Lise Valla.  Første gang jeg traff henne, var som deltaker på et av hennes selvutviklingskurs, der hun hadde hentet inspirasjon fra boka Kvinner som løper med ulver.  Hun delte raust av egne erfaringer, og fortalte hvordan hun som småbarnsmor hentet unger i barnehagen, sparket parkdresser, skitne støvler og sekker til side i gangen og slapp seg ned i sofaen med ei god bok mens hun hentet energi til matlagingen. Da tok en av deltakerne ordet og spurte: «Men tenk om det kom noen??»  Svaret fra Lise kom kjapt og muntert tilbake: «Hva så? Jeg hadde jo laget en sti!»

Lise Valla ble bare 61 år. Men i løpet av hennes yrkesaktive år utfordret hun mange menneskers demoner av typen «Hva vil folk si?» og «Tenk om jeg ikke er bra nok?» Med tydelighet, varme og omsorg i en ganske så rampete innpakning ga hun meg og mange andre verktøy til å ta tilbake definisjonsmakten over eget liv, og ikke minst over hvilke skalaer det er rimelig å benytte når egen innsats og verdi skal vurderes. For som hun selv sa: «Om noen kaller meg  klin gæærn eller sprø er det helt greit,  for det er normalt å være gal i vår familie. Men hvis du våger å antyde at jeg er uintelligent, da sier jeg fra!»

De aller fleste mennesker lever med selvpålagte begrensninger,  ut fra en forståelse formet av oppvekst, erfaringer og tankesett rund hva som er innenfor og utenfor ulike sosiale rammer og normalbegreper. Disse begrensningene legger bånd på ressurser og mulighetsrom, og gjør at både vi selv  og omgivelsene våre går glipp av  uforløst potensial på ulike områder. Jeg heier på viktige rollemodeller som Lise Valla, personer som rak i ryggen går foran, nettopp ved å lage en passe bred sti og tenke at det er bra nok. Hun visste at hennes ressurser heller skulle brukes til å se enkeltindividet, og at den kreative, sunne galskapen hennes var til inspirasjon for mennesker som trengte utfordre seg selv, sine rammer og både ytre og selvpålagte begrensninger.

Til alle oss som lærer av våre rollemodeller: I neste runde er det vår tur til å lage en sti og fortelle om det, slik at vi på vårt vis kan være inspirasjon for de som kommer etter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s