Love and passion

Kjærlighet. Lidenskap. Sterke ord. Ord som smaker litt rart på tunga. Ord som gjør seg best på engelsk, ihvertfall hvis vi skal bruke dem om noe som helst annet enn den personen som står oss aller nærmest.

Motor. Drivkraft. Hjertet er motoren i kroppen vår. Vi lever så lenge hjertet slår. Per Fugelli påpeker i sitt foredrag  Norge er blitt et feigt land, at ordet «mot» heter courage på både engelsk og fransk, og er avledet fra det latinske ordet for hjerte, «cor».

Underlig nok har jeg vokst opp i en kultur som har satt fornuft og følelser opp mot hverandre, der det å bruke hodet har  vært høyere verdsatt enn å bruke hjertet.  Å sette hjertet i førersetet har vært direkte assosiert med naivitet, en slags dumskap. Jeg tenker dette tankesettet er representativt for store deler av den vestlige kulturen, og spesielt Nord-Europa.

Nå tenker jeg annerledes, jeg tenker at livet mitt først er i balanse når hode og hjerte danser etter samme rytme. Fornuften hjelper meg å skape struktur og rammer i tilværelsen, mens hjertet bidrar med kraft, gjennomføringsevne og varme. Jo sterkere hjertet banker for det jeg holder på med, jo mer energi får jeg, jo mer klarer jeg å skape. Livet har lært meg at et hode uten hjerte er farlig. For omgivelsene. Et hjerte uten hode er farlig. For meg selv.

Fortsatt sterkt berørt av kveldens kinoopplevelse Boktyven (bør ses eller aller helst leses!), er jeg enda sikrere på at «love and passion» ikke er svada. Disse ordene rommer selve motoren, og motet til å påvirke hverdagen og omgivelsene i en retning jeg selv tror på. Omtanken. Skapergleden. Engasjementet. Det motsatte av feighet. Så får vi heller finne bedre ord for dette, ord vi kan leve med i vår kjølige del av verden. Det handler om å bry seg. Om noe.