Kunsten å by på seg selv

Vel hjemme fra tre intense dager med etablerere i startgropa, ivrige, engasjerte, nølende og modige mennesker på tur ut i verden for å fortelle folk hvorfor de skal bruke tid og penger på akkurat dem og deres prosjekt. Alle har noe de ønsker å formidle eller dele, noe de tror på og brenner for. Men hvordan få det ut? Hvordan by på seg selv på en måte som kjennes ekte både inni og utenpå? Og hva hvis kunden vil ha noe annet, er det alltid kunden som har rett? Diskusjonene går høyt, ikke minst om akkurat dette punktet.

Det er godt å være hjemme igjen. Naiv som jeg kan være i blant, bestemmer jeg at det har vært nok jobb for ei stund, setter meg godt til i sofaen, skjenker meg en kopp rooibos te og slår på pc’n for å tenke på noe annet. Inne hos billedkunstneren Bjørn Hølbakken og Vannlandet finner jeg et lite hvileskjær, helt til jeg plutselig kastes tilbake dit jeg kom fra:

«Å male motiver som mine går ikke alltid upåaktet hen og jeg blir i blant rådet til å male noe annet. Selv tror jeg det er fordi de som råder meg føler noe i møtet med kunsten min som de ikke vil kjenne på. Det vil si at det ikke er bildet i seg selv som er utfordringen, men følelsen de selv er eier av. For det jeg forsøker å åpne en dør mot handler sjelden om glede, kåthet, latter eller iiieeeyyy dette var moro. I stedet handler det ofte om noe sårt.»

Han, som lever av kunsten sin, blir altså rådet til å male noe annet, noe «snillere». Hva var det vi diskuterte igjen? Har kunden alltid rett? Diskusjonen fortsetter inni hodet mitt, for og imot.

Når vi byr på oss selv, vekker vi reaksjoner, og noen ganger sterke følelser. Det første som er viktig å huske, er det Bjørn skriver, nemlig at det ikke alltid er det vi byr på som er utfordringen, men hva det gjør med den personen som opplever det, hva det henter opp av minner, erfaringer og assosiasjoner. Det én legger vekt på, kan være uvesentlig for en annen, og bli helt feil for den tredje.

Det andre viktige her, er at vi selv må vite hvem vi er og hva vi står for. Hvis kvalitetshåndverk er varemerket vårt, kan vi ikke plutselig komme med en billigløsning. Ting må henge sammen, og gi mening, og vi må tørre å si det høyt: «Dette er er det du får hos meg/oss.»  Som coach lever jeg av å støtte og utfordre andre mennesker mot videre utvikling. Det er mitt ansvar å fortelle det, slik at de jeg snakker med er forberedt på utfordringene som kommer, for de utfordringene er en del av meg og måten jeg jobber på. Hvis det de egentlig ønsker er en ukomplisert, varmende omsorg, finnes det andre steder som tilbyr nettopp det. Jeg kommer ikke til å slutte å utfordre. Fleksibel kan jeg være likevel, i forhold til både tid, sted varighet og tema. Slik som Bjørn må male sine bilder, de som kommer fra hjertet og forteller hans historie slik han ønsker å formidle den.

Kunsten å by på seg selv handler i mitt hode om å være ærlig nok, formidle det grunnleggende med akkurat deg og ditt produkt, det du alltid kan garantere, det som i etablererverden nå for tiden heter «verdiløftet». Kommunisere så tydelig at det blir riktig for de du ønsker å nå, men likevel ikke for alle. Det er helt ok.

Noen ganger handler løftet ditt om å utfordre, andre ganger om å ivareta, å inspirere, eller kanskje om  kreativ problemløsing. Rundt dette verdiløftet kan du pakke hvor og når og hvem og hva og hvordan. Det står støtt likevel.

Sola på vei opp for å by på seg selv, hele dagen..

Sola på vei opp for å by på seg selv, hele dagen..

4 thoughts on “Kunsten å by på seg selv

  1. Hei du, så hyggelig at du linket til Vannlandet.:)

    Du nevner dette med å leve av kunsten. Å klare det er vanskelig for mange. Jeg levde relativt godt av det jeg lagde i mange år, men så ble jeg syk, uføretrygdet, og måtte gjøre noen valg. Disse valgene førte til at livet mitt fikk et helt nytt innhold, og langt mer troskap til egne verdier og mål. Så nå har jeg fjernet meg helt fra det å tenke på salg, og lager kun det jeg føler for.

    Når jeg blir rådet til å male noe annet enn jeg gjør, er dette med salg også et element som blir trukket fram. Økonomiske interesser ender ofte opp med å bli verdsatt høyere enn andre interesser. Akkurat som når mennesker med høy inntekt lett blir tillagt både kvaliteter og personlige verdier langt over de som er fattige.

    Det er derfor lett og også måle verdien av kunst opp mot salg. Som om det i seg selv var et kvalitetstempel. Men det interesserer meg ikke. Folk kjøper alt mulig ræl de ikke har noe forhold til utover prislappen eller status, og ofte ender opp med å gjemme og glemme i bunnen av et skap. Det at noe blir kjøpt sier nok ofte veldig lite om innhold, men mye om tilgjengelighet. Både fysisk, følelsesmessig og intellektuelt. Kunsten min er ikke lenger noe jeg lever av, men noe jeg lever i.

    Ha en fin helg.:)

    Bjørn

    Lik

  2. Så fint du likte linkinga :-). Jeg får lyst til å fortsette med et spørsmål der du slapp, med at du lever i og ikke av kunsten. Hvis du får en kjøper fordi ditt bilde snakker direkte til vedkommende, og denne personen er betalingsdyktig, antar jeg at det har en verdi for deg, ikke for pengenes egen del, men fordi din kunst berører et annet menneske? Når jeg holder etablererkurs tenker jeg at for å stå i den type veivalg over tid som det å starte egen bedrift er, er det viktig å være ærlig med seg selv, og kunne stå for noe, det være seg et budskap, en tjeneste, en opplevelse eller et produkt. Jeg tror nemlig at INGEN klarer å leve av penger alene, drivkraften ligger et annet sted, selv om ikke alle er bevisst akkurat det. Slik sett er du privilegert som kan gjøre dette «fjernet meg helt fra det å tenke på salg, og lager kun det jeg føler for.». Da er det bare denne ærligheten igjen, som du kan la komme til uttrykk. Mange trekkes mellom disse drivkreftene i sin hverdag.

    Lik

    • Hei igjen.

      Om noen vil kjøpe det jeg lager tar jeg det som en bekreftelse på at det jeg sa nådde fram, og at jeg har klart noe. Og jeg selger når noen vil kjøpe. Men akkurat det skjer ikke ofte. Motivene mine egner seg ikke alltid til stuevegger, får jeg høre.:) Jeg er heller ikke kjent nok som maler til å bli kjøpt inn av museer eller lignende. Jeg har tross alt bare malt noen få år. Før det var jeg keramiker. Så det å male er et helt nytt fagfelt for meg, som det tar tid å lære.

      Men om jeg ikke alltid selger det som blir laget, så hender det jeg gir bort også. Det store bildet som ligger øverst på FBsiden min (klikk på det, så får du opp hele) heter Vannlandet, og ble gitt til en institusjon her i Bergen, fordi de en gang hjalp meg da angsten tok over livet mitt. Det er 360 cm langt, og ville derfor uansett ikke passet i så mange rom. Ellers er det slik at ved utstilling er det en fast pris på arbeidene mine siden et galleri alltid vil ha det slik, men utenom utstillinger kommer andre forhold inn i bildet også. Slikt som betalingsevne, så om en potensiell kjøper har lite penger vil det påvirke prisen til tider kraftig. Det samme om mennesket som kjøper er noen jeg kjenner til. Personlig, eller i forhold til hva de står for. Videre vil et menneske jeg ikke ville likt å selge til heller ikke få kjøpe noe. Jeg MÅ ikke selge for enhver pris. Jeg velger også å beholde utvalgte arbeider, noe ender opp med å lagres inntil videre, og noe ender opp hos familie og slekt.

      Når jeg arbeider med installasjon, slik jeg gjør akkurat nå, vil mye av arbeidet etter hvert bli kastet. Det finnes med andre ord verken økonomisk motivasjon eller gevinst i det. Det handler kun om å si noe.

      Jeg kan vel ikke egentlig uttale meg om hvordan en vanlig bedrift bør drives. Men jeg tror at det uansett hjelper å brenne for noe, om en vil at det skal bli bra. Jeg tror også at om en ikke brenner for det en gjør, er det lettere å brenne seg selv ut.

      Ha en fin kveld.:)

      Bjørn

      Lik

      • Handler ikke alt dette om å være tro mot seg selv, Bjørn, og oppleve at en har mulighet til å være det? Jeg tror det. Jeg tror også at vi noen ganger trenger å leve nesten et helt liv for å lære akkurat dette.

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s