Med livet foran oss

Påsken er over, hverdagen har innhentet meg og jeg savner litjmor allerede.

Jeg savner smilet hennes med de to hvite tennene midt i, og gråten fordi den tredje og fjerde er på vei.

Jeg savner ansiktet hennes som stråler opp og armene som vifter ivrig når jeg kommer inn i rommet.

Jeg savner fortvilelsen hennes når hun har klart å stå oppreist ei lita stund og plutselig deiser ned på bleiestumpen igjen.

Jeg savner utålmodigheten hennes når hun vil ha mat, og sinnet hennes når hun er mett og vi ikke skjønner det med én gang.

Jeg savner de ulike ansiktsuttrykkene hennes når hun opplever en ny smak for første gang.

Jeg savner irritasjonen hennes over å måtte tilbringe tid på stellebordet når alt det morsomme skjer et annet sted.

Jeg savner uttrykket hennes når hun står på ustøe bein med hendene i godt grep rundt sprinklene på peisgrinda, og fascinert stirrer på de brennende kubbene.

Jeg savner undringen hennes når hun oppdager at lekebilen, en miniatyr-Trabant, kan bevege seg selv.

Jeg savner den frydefulle latteren hennes når hun troner høyt over bakken i en bæremeis og har utsikt over hele verden.

Jeg savner måten hun alvorlig utforsker et nytt ansikt på, for så å smile aksepterende med hele seg.

Jeg savner livsappetitten hennes, og tilliten hennes til at alle mennesker vil godt, hun vet ikke om noe annet.

I forrige innlegg skrev jeg om kjærlighet som kommer og går. Denne varer, og er så uten forbehold at det er helt ok å dele med de andre viktige menneskene i livet hennes. Selv om påsken er bak oss, er livet foran oss.

PÅskestemning

Påskestemning Tolga Østfjell

10 thoughts on “Med livet foran oss

  1. Eit nydeleg innlegg som det lyser kjærligheit ut av.
    Tenk så viktig det er at desse små tek sine små sjølvstendig steg inn i framtida,med friheit til å vise alle sine kjensler og at nokon tek imot dei på ein trygg og god måte.
    Hurra for alle trygge foreldre og besteforeldre.
    Eg har nokre slike små under eg også,finfint.

    Marieklem

    Lik

    • Kjærlighet kommer i ulike format, denne er en forsterket utgave av gleden når det spirer om våren. Nytt liv gror og det er et privilegium å få følge med på ferden. Ja Marie, de er små undre🙂.

      Lik

  2. Jeg gleder meg til jeg engang får oppleve det samme:) Forhåpentligvis. Og jeg håper da at dette lille vesen vil bo så nære at kontakten vil bli hyppig. Det er vel lov å drømme litt for livet foran oss også..?

    Lik

    • Drømmer er en viktig del av livet, Ann Judith. Den vesle bor 40 mil unna, fordelen med avstand er at vi får flere dager sammenhengende når vi møtes, men jeg forstår drømmen din, ja…

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s