Så rart..

Så rart.. jeg som er så glad i å skrive, men så kommer ikke ordene ut. Kanskje er hodet tomt for ord, eller kanskje bare «closed for reconstruction» som Paal Leveraas så fint beskrev tenåringstida her om dagen? Eller kanskje trenger jeg påskeferie. En slik en med akkurat passe lange skiturer, godt selskap, varm kakao, kalde appelsiner og godt drikke i solveggen. Lange middager foran peisen, gode samtaler og vinen som er spart til en spesiell anledning. Spille spill med en liten slektning og kose meg med den aller minste av oss, hun som knekte krabbekoden i går, og hang opp ned som en flaggermus og smilte til meg da vi begynte skypesamtalen i dag. Hun så trygg og fornøyd ut der hun hang, og jeg kunne ane pappaens sterke hender rundt føttene hennes, selv om den delen var utenfor bildet.. Og så stillhet. Minst en kveld i sofakroken med Normans område, den siste boka til Jan Kjærstad, ei bok jeg merker jeg blir glad inni meg av å lese. Ikke er det lenge til skrivekurset med den samme Kjærstad heller, så den er på en måte litt pensum også.. Pensum? Stryk det ordet, jeg liker det ikke, det passer ihvertfall ikke sammen med med ferieordet. Det er en dag igjen nå. Måtte sola fortsette å skinne, på deg og meg og alle sammen!  That’s the way, aha aha, I like it..

Riktig god påske!!