Fjellcoachen gjør ting hun ikke kan…

Hjelp, jeg har meldt meg på skrivekurs! Ikke et hvilket som helst skrivekurs heller, og nå lurer jeg på om jeg er riktig vel bevart.  Det har seg slik at det hele startet med at (..er det ikke slik historier begynner??) jeg fikk en gave, en gave jeg måtte love at skulle brukes til et skikkelig stunt.  Først tenkte jeg på å reise til Sør-Afrika, men etter litt fram og tilbake med hun som har reist i forveien dit, ble vi enige om at dette stuntet skulle være bare mitt, og at det skulle brukes til noe annet enn å dra på besøk.

Da jeg gjorde modelleringsoppgaven som en del av coach-utdanninga, forsto jeg at hvis jeg skal velge en rollemodell, må jeg velge en som er virkelig god. Som læreren min sa den gangen: «Du ønsker vel ikke å modellere middelmådighet?» På det tidspunktet hadde jeg som mål å bli bedre til å skape åpen dialog, bygge tillit og få til de virkelig gode samtalene. Det var mange slike samtaler i arbeidshverdagen min, og inngangen var viktig for at de skulle flyte godt. Jeg tok mot til meg og spurte Torbjørn Færøvik om et intervju, siden han, når han reiser rundt og forbereder stadig nye reisebøker av typen India – et stevnemøte med skjebnen og Maos rike – en lidelseshistorie, har en unik evne til å få folk i tale uansett hvor vanskelig eller spesielt temaet er.  De tre timene vi tilbrakte på Litteraturhuset den novemberdagen i 2009, er noe av det mest nyttige og lærerike jeg har opplevd. Hyggelig var det også.

En annen forfatter jeg alltid har hatt stor respekt for, er Jan Kjærstad, jeg tror det har noe med kunnskapsnivå og kompleksitet å gjøre. Inspirert fra logikken i forrige avsnitt har jeg nå meldt meg på et skrivekurs med ingen ringere enn Jan Kjærstad, fire vårdager i London. Fortsatt litt yr etter den overmodige beslutningen, åpnet jeg i går Hans Olav Brenners bok Om å skrive der han intervjuer en serie forfattere om skriveprosessene deres. Jan Kjærstad er en av disse, og her kommer et klipp fra samtalen dem imellom:

«Men det er mange ganger at tekniske ting kommer inn bakveien, ganske tidlig. Sånt som fortellerstemmen, som kanskje er det aller vanskeligste. Det merker jeg tydelig når jeg holder skrivekurs: Studentene skjønner veldig godt dette med synsvinkler, for eksempel. Hvis du skal gi dem selvtillit, kan du be dem se for seg en situasjon, og beskrive den fra tre eller fire forskjellige menneskers synsvinkler. Og de får det til med en gang! Og de blir så stolte. Jeg er forfatter tenker de. Men det de ikke skjønner i begynnelsen, og som jeg selv sliter med hver gang jeg begynner på en ny roman, er det som kalles beretterens posisjon, altså……«

Uææhh, prestasjonsangt… Jeg skal jo ikke bli forfatter, jeg skal jo bare videreutvikle skrivegleden min, utvide repertoaret og variere innfallsvinklene slik at tastaturet ikke går helt i lås en vakker dag, uten at det kommer et eneste ord opp på skjermen, eller enda verre: at jeg fortsetter å skrive, mens ingen lengre gidder å lese. Så nå har jeg valget mellom å hyperventilere med tanke på hva jeg har kastet meg ut i, eller å minne meg selv om ordene jeg leste i Susann Gjerdes bok Coaching for noen år siden, fritt etter hukommelsen:

«Du kan ikke både øve og se bra ut samtidig. Hvis du ønsker å bli en god kunstner, må du gi deg selv tillatelse til først å være en dårlig kunstner.»

Hvordan er det med deg, har du ting du egentlig har lyst til men ikke prøver, fordi du kanskje kommer til å se dum ut underveis? Jeg har flere, men denne gangen har jeg altså bestemt meg for å hoppe, uten fallskjerm.  At jeg ikke kommer til å se bra ut hele tiden, og at andre kommer til å gjøre det mye bedre enn meg, er en del av pakka, såpass får jeg tåle, ihvertfall denne ene gangen. Men skummelt er det ;-)

16 thoughts on “Fjellcoachen gjør ting hun ikke kan…

  1. Så spennande! Lukke til🙂 Eg har alltid hatt lyst å medle på meg eit skrivekurs, men det vert stadig nedprioritert grunna tid og penger. Kan hende ein dag. Gleder meg til litterære drypp frå Fjellcoachen!🙂

    Lik

  2. Dette høres veldig spennende ut! Jeg skjønner at det er med skrekkblandet fryd du tenker på det, men sånn skal det jo være når man utfordrer seg selv. Du kan trøste deg med at alle de andre kursdeltakerne føler det sånn, selv om det kanskje ikke vises på utsiden.

    Gleder meg til å lese hva du får utav det!

    Og sånn for meg personlig, så er nok skrivekurs en av de tingene jeg har lyst til, men ikke tør. Det er liksom tryggere å sitte på loftet mitt og skrive uten publikum…

    Lik

    • Hei igjen c’est la vie, det var vel det jeg oppdaget etter at jeg hadde meldt meg på også, at skrivekurs er en av de tingene jeg har lyst til, men ikke tør.. Men nå er depositumet betalt, og blir ikke refundert, så da må jeg heller stå løpet ut.

      Lik

  3. Kjempekult, Hedvig!

    Det skulle jeg gjerne vært med på selv. Jeg har tatt to kurs i eksperimentell skriving i Trondheim og lært masse. (Derav nyttårsforsettet mitt om å skrive bok i år.) I juni har vi en herlig helgesamling i Lom på kulturgården Kvaale for folk som skriver, gi et pip på mail hvis du vil ha invitasjon. Vi hjelper hverandre og har med vilje invitert bredt – alt fra utgitte forfattere til «dikt for skuffen»-poeter kan komme!

    Hvis du eller andre er interessert er det bare å sende meg en mail eller følge med på nyhetsbrevet til midt-norsk forfattersentrum.

    Lik

    • Heia Torill, her var det mange nyttige tips, tusen takk! Jeg vil veldig gjerne høre mer om helga i juni, samtidig som jeg har korte horisonter for tida, og ikke vet hvordan sommeren blir. Morsomt å se bredden i det du holder på med, mye har skjedd siden vi snakket sammen sist🙂. Lykke til med alt ditt!

      Lik

  4. Tekst er kjempespennende. Sammenlignet med for eksempel «bilde» som lett kan fremstå som mer konkret så dreier jo en god tekst om å la leseren lage sitt eget bilde basert på innspill og uttrykk som du presenterer i en god tekst.
    Jeg tror at mye av hemmeligheten for suksess er så skape sitt eget uttrykk, og jeg tror jeg har sett noe av det ved å lese teksten på dine sider og det ser jo bra ut så langt. Gleder meg til fortsettelsen!

    Lik

    • Så hyggelig svar, Morten, tusen takk! Det å være i bevegelse, eller i utvikling, utløser også en sårbarhet, fotfestet blir ikke så tydelig, og kanskje vet jeg heller ikke hvor jeg skal. Men det kjennes riktig at jeg skal jobbe mer med å skrive, så får retningen komme etter hvert.

      Lik

  5. Oi, det får man si, dette var en alle tiders avslutning på en litt lang og arbeidssom tirsdag🙂. InstallererPippi-tanker på harde livet her, og frydes over å være nevnt i samme setning som Kamelryttersken og lammelåret. Kanskje er det plass tll oss alle tre på samme kamel??

    Lik

  6. Takk for besøket og kommentaren på bloggen min! Jeg gjør en gjenvisitt og ser at du har store planer på gang – det blir spennende, og jeg ønsker deg lykke til! Det er sant som det er sagt; at det er bedre å gjøre ting man angrer på, enn å angre på ting man ikke gjorde🙂

    Lik

    • Velkommen hit, Kjetil, kikket innom hos deg en gang til i går kveld og fant historien om Finn Alnæs. Sterkt. Lykke til videre du også, og kom gjerne igjen! I mens kan jeg misunne deg lange turer over vidda med hundene dine disse vinterdagene som kommer nå, har hatt noen timer bak sleden i mitt tidligere liv.

      Lik

  7. Tilbaketråkk: Så rart.. | fjellcoachen

  8. Tilbaketråkk: Hvor stor plass er det i krukka di? | fjellcoachen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s