Full fart framover!

«Du kan sammenligne livet med å stå på vannski» sa en bekjent her om dagen «du må først finne balansen, før du kan stå oppreist og holde stø kurs».  Jeg kan lite om vannski, og en god del mer om balanse. Uansett slår det meg at å humpe på magen etter en båt på full fart framover mens bølgene slår imot deg, kan være en mindre behagelig opplevelse. Første dag i full jobb etter en måneds fravær kan være syretesten på ferdighetene som vannskikjører. Tempoet er som før, inntrykkene mange og i tillegg har det hopet seg opp noen ugjorte oppgaver i fraværsperioden. Og underet skjedde, jeg fokuserte på egen balanse, var klar da rykket kom, og plutselig var jeg oppe og i gang!  Jeg kjente på den gode flyten og gleden av å være i bevegelse igjen, og da arbeidsdagen var over, hadde jeg bare lyst til å fortsette.

flytsonenFlytsonen er et stadig tilbakevendende tema i ulike organisasjoner, rett og slett fordi det er grunnleggende viktig både for organisasjonen og menneskene i den. Og selvfølgelig handler det om balanse.  Noen av oss er grunnleggende ubalansert i den forstand at vi søker mot den ene ytterligheten eller den andre. Selv tenderer jeg sterkt til kjedsomhet hvis jeg får for lite utfordringer i hverdagen, og trives best hvis jeg balanserer akkurat på kanten av det jeg kan makte. Jeg deler ofte Pippi’s innstilling: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert.» Helt til det blir for mye og det er på tide med et lite hvileskjær. I mange år trodde jeg at dette var den normale måten å forholde seg til arbeidslivet på, og at det var noe rart med de som alltid ba om faste rammer først, før de sa ja eller nei til noe de ble invitert inn i.

En dag en kollega og jeg holdt kurs for en gruppe arbeidsledere, stilte vi følgende spørsmål ut i rommet: «Hva er det viktigste som som skal til for at dere skal trives på jobb?»  En av de mest aktive deltakerne svarte: «At jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre den dagen!»  Hodet mitt stoppet helt opp et lite sekund før jeg klarte å ta inn over meg at så forskjellige er vi mennesker, og at det faktisk er positivt fordi vi fyller ulike funksjoner og utfyller hverandre.

Likevel tenker jeg at både jeg og denne arbeidslederen har noe å lære, enten det er å legge inn rom for det uforutsette, gode støttespillere og pusterom i hektiske perioder, eller det er å utfordre sin egen fleksibilitet og nysgjerrighet på andre måter å løse oppgaver på, enn den faste. Flytsonen er der for å forebygge både utbrenthet og forvitring. Vi har et selvstendig ansvar for å ta vare på egen helse, samtidig som vi lever i et samfunn med et arbeidsliv som krever større fleksibilitet og endringsvilje enn før. Kanskje handler det om å stå på vannski, vi må ha balanse og oppmerksomhet på plass når rykket kommer, og samtidig være villige til å følge med når båten skifter kurs. Selv om jeg aldri har prøvd akkurat det, er jeg sikker på at  å stå på vannski med en passende dose vind og sjøsprøyt i ansiktet, er en helt utrolig følelse! Men for å komme dit, vil jeg nok trenge både opplæring og en solid porsjon støtte på veien. Og fordi jeg vet av erfaring at det er umulig å øve og se bra ut samtidig, håper jeg at ingen står på land og ler eller himler med øynene de gangene jeg faller før jeg får det til, heller.

8 thoughts on “Full fart framover!

  1. Takk for dette innlegget. Akkurat den påminnelsen jeg trengte, for nå skjønner jeg hvorfor jeg har mistrivdes mer og mer på jobben siste året. Burde tenkt på det selv, siden jeg faktisk jobber med å veilede andre! Men det er ikke alltid man er «seg selv nærmest» og det kan være vanskelig å se seg selv utenfra. Befinner meg nå i øvre venstre del og langt unna flytsonen hvor jeg vanligvis oppholder meg! Ikke rart jeg sliter. 😦
    Men så bra! For nå vet jeg hva jeg må gjøre for å få det bedre! Ønsker deg en herlig helg! 😀

    Lik

  2. Nå fikk du meg til å tenke: Vannski, nei, det vil jeg ikke.
    Derimot vil jeg gjerne FLYTE, ja duve rundt på en flåte. Og la de styre med sitt, de som vil det.

    Og du fikk meg til å skrive et dikt om å overleve endringer. Så jada, du traff noe.

    Og jeg er godt kjent med flytsonen min ja. Men den er ikke like lett å gjenfinne, under det jeg kaller maniske rådende endringsforhold.

    Med dette mener jeg at det av og til er grunn til å spørre seg om stadige endringer alltid er det vi trenger, og også hvilke endringer vi er tjent med. Noen ganger er det som om endringene styrer oss, og ikke omvendt.

    Lik

    • Jeg vet heller ikke om jeg har lyst til å lære stå på vannski. Men jeg liker tanken på å stå der oppreist og kjenne nettopp på flytfølelsen, det ser så fint ut.. Gratulerer med ettårsdag, gamle ugle, hadde du ikke tenkt så mange kloke tanker, hadde det heller ikke blitt så fine dikt :-).

      Lik

  3. Hm .. flytsonen er en fin sone, NÅR man finner den eller rettere, når den finner en. Utvikling og endring foregår hele tiden og der går mange på tralala, kanskje mest fordi det er utfordrende å forholde seg til endringer, hele tiden. For de er der. Kanskje ikke de store og overveldende, men de små og babystepstrippende endringen som plutselig har sneket seg helt inn i synsfeltet.
    Jeg tror (har intet belegg) jeg tror at om man er klar over diversiteten og endringene som alltid skjer, finner man lettere balansen og klarer å takle latteren fra land, når man går i sjøen så skumsprøyten står, første gang man prøver seg som skigåer på vannet. Med andre ord, ta høyde for at alt kan skje, men planlegg som om det ikke ville det 🙂 og ta det som det kommer 🙂
    Klem i kvelden 🙂

    Lik

    • Det skjer endringer hver dag, og noen dager er vi mer klar for å møte dem enn andre. Noen ganger har vi bedt om dem og noen ganger kommer de deisende ned. Kanskje må vi ha vært utenfor flytsona noen ganger også, for å kunne verdsette når vi er i den?

      Lik

  4. Interessant innlegg. Og jeg likte dette med han som som hevdet forutsigbarhet på jobb var det han søkte, og hvordan du opplevde et slikt ønske. For det er jo ofte slik at vi tror de sannheter vi selv har etablert er sannheter for andre også.

    For mitt eget vedkommende liker jeg forutsigbarhet i livet, og det inkluderer jobben også. Og forutsigbarhet får jeg, siden det å være kunstner handler mer om egne valg enn andres krav og ønsker. Men det betyr ikke at jeg ikke samtidig liker utfordringer i det jeg gjør. Forutsigbarhet behøver ikke å bety det samme som kjedelig. For meg handler det om trygghet, og i trygghet ligger det kontroll. Og kontroll er bra å ha, føler jeg. Langt bedre enn å miste den.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    Lik

    • Hei Bjørn, Jeg vet jeg tegnet bildet av han arbeidslederen i svart hvitt, så det er bra du kommer med nyansene. Jeg er også glad i forutsigbarhet, bare ikke hele tiden, akkurat som jeg ikke er glad i uforutsigbarhet hele tiden. Men jeg må føle at jeg er i bevegelse, noe jeg tenker du er hver gang du går løs på et nytt kunstverk?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s