Balansekunst

Jeg slutter aldri å forundre meg over at et nytt år hver gang utvikler seg annerledes enn det forrige, og at januar tar av i en helt annen retning enn der desember viser seg å lande. Jeg tror jeg startet januar i år med en bekymret nyve i pannen, en slik en som kommer når mennesker du bryr deg om har sine utfordringer, og som de må igjennom på sitt vis. Samtidig var jeg selv på opptur, skiturene ble mange utover våren, turfølge var lett å oppdrive, humøret lyst og både arbeidsgleden og reiselysten stor. Sommeren bød på både tøffe tak og store gleder, inkludert min aller første inntreden i mormorlandet, et land jeg umiddelbart søkte livstidsvisum til.

I høst skjedde det noe rart, rollene ble byttet om. De jeg var bekymret for i januar har tatt grep på hvert sitt vis og bygger videre på de grunnmurene de har, mens jeg for første gang på 10-12 år måtte kaste inn håndkleet og tilbringe noen uker i min egen private hule, men påfølgende intens tankevirksomhet:  Hva skjedde? Hvorfor havnet jeg her nå? Burde jeg tatt signalene før? Hvordan bli frisk i en fei? (Tålmodighet har aldri vært min sterke side, så dette ble en øvelse i seg selv..) Og ikke minst, hvordan unngå at det skjer igjen?

Hele dette året har jeg hatt en kommentardialog med mormor der gjennomgangstemaet har vært balanse. Vi har begge funnet ut at det meste i livet faktisk handler om balanse. I ryddejobben min begynte jeg der, og etter en enkel situasjonsanalyse har jeg valgt tre typer balanse jeg skal fokusere på i 2013:

  1. Balanse mellom jobb og fritid (uansett hvor morsom jobben er, og hvor mange muligheter det er å gripe tak i og utvikle videre …)
  2. Balanse mellom ekstrovert og introvert, eller mellom kontakt med mennesker og tid for meg selv (uansett hvor mye jeg setter pris på menneskene i livet mitt, eller kanskje nettopp derfor, er dette balansepunktet viktig…).
  3. Balanse mellom handlingsrom og tilhørighet, som er to av folkehelsens 5 om dagen. 
Bokryggpoesi for det nye året:Tjenestepiken som forsvant//Når himmelen faller ned//Frisk nok for livet//Jeg nekter

Bokryggpoesi for det nye året:
Tjenestepiken som forsvant//Når himmelen faller ned//Frisk nok for livet//Jeg nekter

Tåkeheimen lettet fra øynene mine i midten av desember, og jeg rakk innom jobben igjen akkurat lenge nok før jul til å oppdage at jeg gleder meg til det nye året, og til å jobbe med dyktige og gode kolleger, spennende prosjekter og ivrige kunder.

Jeg gleder meg også til flotte fellesopplevelser med venner og familie både i nærmiljøet og på kortere eller lengre reiser, og til stille stunder med ny leselampe, de 4 bøkene jeg fikk til jul (se bokkryggpoesi) og flere til, og til skiturer på gnistrende føre i strålende solskinn. Husket jeg å nevne strikketøyet?

Dessuten gleder jeg meg til å være til nytte og hjelp i de flokkene jeg er en del av, enten det er familie, kolleger, interessegrupper eller andre, i trygg forvissning om at når jeg ikke har kapasitet, fordi jeg trenger et større handlingsrom for meg selv en periode, vil det bli respektert.

Alternativ bokryggpoesi kan også være:

Tjenestepiken som forsvant:

Jeg nekter, når himmelen faller ned. Frisk nok for livet!

Og så vil jeg fortsette å skrive, for det gir meg energi og glede.

Sånn, da har jeg visualisert det nye året, som helt sikkert kommer til å by på noen overraskelser i tillegg, overraskelser jeg ikke har hatt fantasi til å tenke på en gang, både lyse og mørke.  Jeg er uansett forberedt. 2013, here I come!

12 thoughts on “Balansekunst

  1. Takk nok en gang for en god refleksjon Hedvig. Du skriver så ryddig, og det er også ( for meg ) noe ryddig over måten du tenker på ( fremkommer av det du skriver ) . Du er flink til å rydde tror jeg. Også hos deg selv, og det gir andre -som meg, ett tips om hvordan ryddighet kan gjøre det som setter igang tanken og følelsen lettere å plassere. Selv er jeg mere uryddig på ett ryddig vis. Balanse er viktig. Det opplever jeg når balansen er ut av balanse- oftest. Jeg kunne med fordel bestemme meg for hva som er balanse FØR balansen er ute av balanse. Det er viktig deler av livet du tar opp i din refleksjon. Det er det forresten alltid.
    Jeg har satt meg som hovedmål å Ta i mot. Det er mye balanse i det å ta i mot. Jeg mener selv jeg har sluttet med mye gi-ing, men jeg sniker det til på mitt vis. Kan jeg evne å ta i mot, uten å «balansere» med å gi igjen på ett vis. Jeg er veldig dårlig på det, så nå skal jeg bli bedre på det. Jeg har ett par andre mål også- men de skal jeg skrive om ett annet sted.
    Klem til deg på en stille søndag 🙂

    Lik

  2. Takk for gode ord, tanketroll! Balanse er viktig på et hav av områder, og ofte oppdager vi det ikke før ubalansen er påtrengende reell. Jeg tror vi har behov for både å få og gi, men ikke nødvendigvis samtidig. Kan det du skriver, handle om å tørre å stole på at det jevner jeg ut i det store bildet? Søndagsklem tilbake 🙂

    Lik

  3. Jeg undrer meg når det nye året tar en retningen jeg trodde det ville ta. men det har nok noe med erfaring å gjøre, kanskje.? Og farfar. «Vent alltid det uventede,» sa han da jeg raste gjennom taket på en løpegrav og hang der dinglende.» Planlegg godt, men ta høyde for livet og døden,» sa han da min mor var død.
    Godt å huske, når man husker på det.
    Og det handler vel på sett og vis om balanse, det også?
    Klem på en nestensistekveld 🙂

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Full fart framover! « fjellcoachen

  5. Tilbaketråkk: Balanse | www.lykkeligereliv.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s