Tidligere i høst ruslet jeg forbi denne figuren, eller kunstverket, og som så ofte før reiste tankene mine videre i sine egne baner:
Jeg har møtt mennesker som i fullt alvor, og noen ganger ganske så opprørt, hevder at de har kastet bort tid på mennesker eller prosjekter, tid som ikke har gitt varig verdi. De har satt likhetstegn mellom «ikke varig» og «verdiløs».
Hvis dette er en sannhet, hva foregår da inni hodet på en som velger å lage kunstverk i sand? Hva har han glede av? Hva lærer han underveis? Og hva tenker han når det uunngåelige regnskyllet kommer og visker vekk timer av arbeidsinnsats og kreativitet? Sannsynligvis, hvis jeg skal ta sjansen på å gjette, er han allerede i full gang med å planlegge neste skulptur, også denne gangen i sand… , slik vi som barn fant glede av å bygge store legotårn, rive dem overende igjen med en trillende latter, for så å starte på et nytt med enda flere utspring og etasjer.
Alle mennesker vi møter, og alle erfaringer vi gjør, tilfører oss noe. Noen ganger kunne vi ønske det varte lengre, og noen erfaringer kunne vi godt vært foruten, men verdien er der likevel, hvis vi velger å se etter den..
Live
Interessante og tankevekkende ord dette. Takk for at du deler.
Det florerer med sitater og visdomsord på Facebook og andre steder, noe bra og noe ikke så bra. Jeg har tillatt meg å låne noe som passer til det siste avsnittet ditt, riktignok på engelsk: «Never regret. If it’s good, it’s wonderful. If it’s bad, it’s experience».
LikerLiker
fjellcoachen
Velkommen hit Live, håper du trives og kommer tilbake! Og takk for gode ord, «never regret»..
LikerLiker
Kamelrytterske
Verdien av en ting, hendelse, kjærtegn er der og da. Leonardo da Vincis «Mona Lisa» henger i Louvrè, i Paris, i Frankrike. Rodins «Tenkeren» står i et annet museum. Begge gir en positiv opplevelse når man ser, opplever dem der de er stilt ut. Men man bærer med seg opplevelsen, inntrykket hele resten av livet. Det er dèt som er verdien, ikke bare førsteinntrykket, eller at de er tatt vare på av ontenkte folk.
LikerLiker
gamle ugle
Ja, det å lage dette kunstverket, å være i den skapende prosessen, og å nyte det som er, mens det er, det er noe av «vitsen med» dette.
Og det setter spor, og er av varig verdi, inni menneskene. Spesielt de som lager det.
Men også forbipasserende, som du, som får impulser som fører til nye impulser, f.eks. dette blogginnlegget, som bl.,a. nådde meg. Og som får meg til å tenke videre, kan jeg merke, og kanskje blir det en impuls for meg, til noe, kanskje et dikt, som jeg så sender videre som igjen osv osv.
Tenker jeg. Takk for impulsen.
LikerLiker
fjellcoachen
Takk til kamelryttersken og gamle ugle, for videreføring av tankerekka jeg begynte på, slik at andre kan spinne videre på sitt vis…. Slik blir verdien varig, selv om den endrer karakter underveis.
LikerLiker
Kamelrytterske
Bare hyggelig 🙂
LikerLiker
gamle ugle
Hei, har lagt ut et dikt som forfølger ideen om at øyeblikk kan vare ved, på sine måter, opplevelser kan lagres, på forskjellige måter, og dukke opp, i ulike sammenhenger og bli betydningsfulle…
I et livsperspektiv, tenker jeg.
LikerLiker
fjellcoachen
Så bra!
LikerLiker
Nina Egersborg
Flott refleksjon, takk 🙂 At noe renner bort i sanden er også verdifullt – har jeg endelig lært og erfart . Men opplever at det er en øvelse som gjentar seg i mang en form og kjenner at «øvelse gjør mester» .
LikerLiker
fjellcoachen
Bare det å oppdage at det er en øvelse, tar tid 🙂
LikerLiker
Nina Egersborg
Det er DET som tar tid – er min erfaring 🙂 JA og så øvingen selvsagt !
LikerLiker
Mormor
For å starte med noe som har blitt en floskel – evig eies kun det tapte.
Jeg så sandskulpturen og tenkte, Åh, noen har laget, noen tenkte, hva tenkte vedkommende og for hvem laget vedkommende? Det eneste spørsmålet som ikke falt ned i hodet mitt var hvorfor…
Hvorfor?
Klem i kvelden 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Fordi han eller hun rett og slett ikke kunne la være? Slik er det med skapende mennesker, tror jeg…
LikerLiker
Mormor
Jeg tror heller at det siste hvorfor var hvorfor ikke var aktuelt å spørre hvorfor, for det med å måtte, det skjønner jeg.
Klem i kvelden. 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Da er vi enige 🙂 Klem tilbake!
LikerLiker
MandagsMor
Ting som ikke varer gir deg sjansen til å begynne på nytt. Men – en har alltid med seg NOE. Selv en figur i sanden setter spor…
LikerLiker
fjellcoachen
Det gjør den.. Denne figuren har satt spor hos meg, og slik jeg leser kommentarene her, hos flere…
LikerLiker
mirapisani
Øyeblikkene Fjellcoachen. Øyeblikkene. 😀
LikerLiker
fjellcoachen
Ta vare på dem 🙂
LikerLiker
Jenny
Kanskje de er litt destruktive? Ødeleggelsen får en verdi i seg selv?
LikerLiker
fjellcoachen
Ødeleggelse gir ihvertfall rom for noe nytt 🙂
LikerLiker
villkatta
Takk for orda, så utruleg viktig å hugse på.
LikerLiker
fjellcoachen
Godt med slike kommentarer, villkatte 🙂
LikerLiker
Sara
Så fint innlegg! Og viktig refleksjon. Jeg har tenkt mye over dette selv når bekjente har gjort det slutt i langvarige forhold og mener at de nå har kastet bort x-antall år. Da er det innstillingen det er noe galt med spør du meg; alt vi bedriver gagner oss i lengden hvis vi gjør det med riktig innstilling 🙂 Fin lesing på morgenkvisten, riktig god dag til deg!
LikerLiker
fjellcoachen
Heia Sara og velkommen inn fra desemberkulden! Kommentaren din tiltres herved 🙂
LikerLiker