Monarkenes flukt

Sommer, hetebølge, lave skuldre og gode bøker. Endelig er vi på samme frekvens, kroppens naturlige rytme og jeg. Jeg merker det på evnen til å fokusere, bla opp på side én i ei bok jeg vet kommer til å blir bra (jeg har et sterkt forhold til forfatteren etter tidligere leseopplevelser) og holde interessen oppe selv om jeg ikke finner meg helt til rette de første sidene. «Har vi ikke vaset lenge nok i denne skogen nå? Kom til poenget!» Ei utålmodig stemme, godt plassert på venstre skulder, hvisker iltert inn i øret mitt. «Skjerp deg!»  knurrer jeg tilbake, «vi er ikke på møte nå, vi har all verdens tid, forfatteren har sikkert en mening med dette, gradvis gir tegner hun et bilde av denne unge kvinnen vi skal følge gjennom 534 sider, hvorfor hun er der hun er, hvorfor hun er den hun er. Først da kan historien begynne.» Det er da sommerfuglene gjør entré, monarksommerfuglene, i et uendelig antall. En uventet overvintringskoloni som mot alle odds har valgt å slå seg ned i et fuktig vinterlandskap i Nord-Amerika. Sommerfuglene snur opp ned på landsbyen, og ikke minst livet til Dellarobia som er den første til å oppdage dem. Hun vikles inn i konsekvensene av journalistenes oppsøkende interesse og hverdagen til et forskerteam som følger sommerfuglenes vandringer ned til minste detalj.

Monarkenes flukt av Barbara Kingsolver har to vesentlige dimensjoner. Den ene, som jeg ikke skal bruke mye tid på i denne bloggen, er de biologiske systemenes sårbarhet i forhold til klimaforandringer og global oppvarming, og menneskehetens manglende vilje (eller evne) til å ta dette inn over seg. Selv er jeg blant de som er redd for denne innsikten, fordi den er så altoppslukende og skremmende i forhold til både omfang og konsekvenser.

Den andre dimensjoner handler om det som skjer med et menneske som oppdager en helt ny dybde i seg selv, som går fra å være frustrert aksepterende i forhold til de trange rammene hun har i livet, til gradvis å ta inn over seg sannheten i ordene «Uansett hva du tror du er, er du alltid mer enn det». Utviklingen går gradvis og lavmælt. Monarkenes flukt er ikke en actionbok, den handler aller mest om å gjenvinne selvrespekten, og gjennom den også å se menneskene rundt seg med nye øyne. Den handler om å gripe muligheter. Den handler om å forstå at alle mennesker bærer på sin historie.  Hva vil det egentlig si å respektere et annet menneske? Handler det om status, om intelligens, eller om personen bak fasaden?  Og hvordan forteller du et oppriktig og hederlig menneske at disse egenskapene ikke alltid er nok? Er det respektfullt å lukke øynene for det som ikke kjennes riktig, eller det savnet som gnager deg opp innenfra?

Jeg kjenner Barbara Kingsolver fra Gifttreet og Lakunen. Enda en gang har hun skrevet en klok bok som krever en oppmerksom leser, en leser som kanskje selv har blitt litt klokere etter å ha lest hele boka gjennom.

Monarkenes flukt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s