Ny dag…

Trøtt! To søvnige øyne plirer mot meg fra speilet, det gustne ansiktet bærer preg av et unevnelig antall levde år, og skuldrene er lave, unaturlig lave, det kjennes som de tunge, søvndrukne armene trekker skuldrene helt ned mot gulvet. Ny dag!

Ny dag ja, nesten hver morgen møter jeg akkurat dette synet på et lyst og egentlig ganske trivelig bad, og maktkampen starter inni hodet mitt, mellom den ene stemmen som sier «sove, sove, dette er altfor tidlig, sliten..», og den andre, mer energiske stemmen, som lokker med nye opplevelser, mestring og mennesker jeg setter stor pris på. Hadde jeg ført statistikk over disse morgenkampene de siste årene, har sistnevnte heldigvis et solid overtak. Jeg retter opp ryggen, heiser skuldrene opp til det nivået vår nye statsminister kaller «lave skuldre», stirrer tilbake på speilbildet, og smiler. Det merkelige er, at jo mer ektefølt dette smilet er, jo flere år forsvinner fra ansiktet i speilet, og til slutt har jeg tatt tilbake trua om at framtida ligger foran meg.

«Fake it till you make it» kan du si, og ja det er noe i dette uttrykket. Er det noe alle disse levde årene har lært meg, en kunnskap  jeg også har fått forsterket gjennom coachutdanninga, så er det at vi har påvirkningskraft på vår egen tilstand. Og de to viktigste områdene vi har påvirkningskraft på, er hvordan vi bærer kroppen vår, og hvordan vi snakker til oss selv. Henger vi med hodet, forsterker vi følelsen av å ha det kjipt. Holder vi på håndveska i en storby og ser oss forskremt rundt, øker vi risikoen for å bli ranet. Har vi et aggressivt kroppsspråk i forhold til mennesker vi ikke tør å stole på, får vi ofte rett. Rett og slett fordi vi i alle disse eksemplene sprer negativ energi både til oss selv og til andre, og får det samme tilbake.

Disse morgenstundene foran speilet er et godt eksempel på det samme. Det jeg har erfart, er at de aller fleste av disse dagene blir bra. Jeg lærer noe nytt, leverer det jeg skal og møter hyggelige mennesker, likevel må jeg ta den samme maktkampen om min egen tilstand neste morgen, og morgenen deretter. Denne kampen er kjempeviktig, hver eneste dag, fordi utfallet former resten av døgnet mitt.

Du kan bli sånn skrev Jakob Arvola da han gjesteblogget her tidligere, han hadde møtt ei barndomsvenninne som sto fast i ei hengemyr av negativ indre og ytre dialog. Det meste var feil i livet hennes, og i andres, og tonefallet anklagende. Min uerbødige påstand er at den indre stemmen former dagen vår mye mer enn vi er klar over. Møter vi speilet med et «huff, denne dagen blir lang», er vi garantert dødslitne når kvelden kommer.

Er du bevisst hva du sier til deg selv når du møter en ny dag eller nye utfordringer? Og har du testet ut hva som skjer med tilstanden din når du retter opp ryggen, heiser skuldrene og skyver brystet litt fram? Min dag begynner å ta form nå, med en tekopp til så ser den riktig så lys ut. «There is no problem so big that it can’t be solved over a cup rooibush tea» sa Mma Ramotswe (Damenes detektivbyrå nr. 1) Jeg tror hun har rett.

2 thoughts on “Ny dag…

  1. Hm … den indre dialogen former til en viss grad. Men så er det dette at vi er innhavere av en kropp også. Den kan i gitte tilfelle overdøve alle de positive signalene hjernen sender.
    Så ja. Man kan «fake it until we make it» til en viss grad. Men bare til en viss grad.
    Klem🙂

    Lik

    • Hei mormor, det jeg snakker om her, er alminnelig hverdagsproblematikk, ikke sviktende helse, vi har alle ei grense for hva vi tåler og den skal vi respektere. Men noen ganger gjør vi også ting verre for oss selv enn strengt tatt nødvendig. Riktig god helg til deg!

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s