Her er jeg, tro på meg!

«Jeg vil gjerne takke deg for at jeg har syklet Birken i år!»  En hyggelig start på et hyggelig møte med en person jeg har hatt jevnlige samtaler med. Men takken fikk meg til å gruble. Hva har jeg egentlig bidratt med? Det er han som har satt seg målet, det er han som har lagt ned store arbeidsmengder trening, det er han som har trynet underveis og reist seg opp igjen, det er han som har satt av tid og ressurser til dette prosjektet.  For flere år siden, lenge før jeg hadde reflektert over ordet coaching i det hele tatt,  fulgte jeg som personalansvarlig opp en alkoholiker på AKAN kontrakt i en toårsperiode. Vi hadde ukentlige samtaler i hele perioden.  Da han kunne erklære seg tørrlagt og vi sammen kunne rive i stykker kontrakten, spurte jeg: «Kan du fortelle meg hvordan du har klart dette?»  «Du er den første som har trodd at jeg kunne få det til», svarte han.

Den samme mannen inviterte meg en gang med på et AA (Anonyme Alkoholikere) møte, der jeg traff 10 andre i samme situasjon. De snakket om «muliggjørerne», det vil si familie, venner, arbeidskolleger og ledere som gjennom å dekke over, se gjennom fingrene og unnskylde, gjorde det mulig for dem å fortsette å drikke. Disse muliggjørerne har, av gode grunner,  mistet troen på den tilsynelatende umulige snuoperasjonen underveis, eller de har aldri hatt den.

Er jeg en god coach? Det vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at jeg har beholdt troen. Troen på enkeltmennesket, og hans og hennes evne til å mestre, til å ta grep, til å utvikle seg  og til å skape. Uansett hva nytt jeg lærer, er troen fortsatt det beste verktøyet jeg har med meg.  Jeg har erfart at hvis du tror på et annet menneske, kan dette mennesket sakte men sikkert komme i skade for å tro på seg selv. Det var det takken egentlig handlet om: «Takk for at du ser meg, takk for at du tror på meg!»

4 thoughts on “Her er jeg, tro på meg!

  1. JA! Sånt opplever jeg «hele tiden». Folk takker meg, enda jeg ikke har gjort noe som helst – annet enn å tro på dem. Det har gitt meg en enorm utfordring i å skulle forklare hva jeg faktisk gjør i jobben min. Jeg har jo mest lyst til å si ingenting, for det er jo det som fungerer best. Men det selger dårlig..
    Jeg har to jobber, både som lærer og som veileder for mennesker utenfor arbeidslivet. I begge jobbene ser jeg at det eneste som virker, er at de gjør jobben selv. Jeg bare legger til rette, og lærer av dem. Det er veldig givende, men jeg synes tidvis det er vanskelig å forsvare at jeg, som tar betalt, ikke er den som «gjør jobben». Jeg vet jeg har rett, men likevel. Så jeg ble kjempeglad da jeg leste ordene dine her! Tusen takk!

    Lik

    • Så bra! Den tvilen du kjenner på, tror jeg er ganske allmenn i coach- og veilederkretser. Det kan være nyttig å lene seg til Kahlil Gibran: «Den lærer som er virkelig klok, tilbyr deg ikke sin egen kunnskap, men leder deg til skattekisten i ditt eget hode.»

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s