Det går alltid en omvei!

Jeg sitter og venter på en feriegjest som har tatt en omvei for å komme nettopp hit.  Samtidig tenker jeg at mange av de store (og små) tingene i livet mitt  har skjedd mens jeg selv tok en omvei. I dag for eksempel, nærmer det seg slutten på ei rolig ferieuke med daglige turer gatelangs.  På dagens omvei kom vi over en stor murbygning med en åpen plass, og ei kunst- og håndverksutstilling langt over gjennomsnittet. Det tok ikke mange minuttene å forstå at hit ville vi komme igjen, minst én gang til.

I reiselivssammenheng snakker vi om produktpakking, og hva som skal til for å kjøpe ei slik pakke.

• Er den verdt å bli en dag til for?
• Er den verdt å stoppe for?
• Er den verdt å ta en omvei for?

Det er kjøperen som vet svaret på disse spørsmålet, men generelt tenker jeg at vi tar for få omveier i livet, også når vi ikke helt vet hva som venter rundt neste sving.  Vi velger det kjente, det vi har gjort før og vet at funker. Heldigvis finnes det mennesker som utfordrer oss på disse grensene, slik som da Opera di Setra satte opp Barbereren i Sevilla på en setervoll i sommer. Noen av tilskuerne hadde et forhold til opera fra før, noen til barndomssomre på setervollen, men de færreste var sterkt knyttet til begge elementene, og kjøreturen opp dit var definitivt en omvei.  Og det var verdt det!

Jeg husker også en opplevelse langt tilbake i tid, der vi som småbarnsfamilie på Vestlandet bestemte oss for å ta en søndagsferjetur og utforske nærområdet. Vi oppdaget snart at vi sto i feil fergekø i forhold til opprinnelig plan, men siden dette var en tur på måfå i utgangspunktet, kjørte vi fullt bevisst inn på «feil» ferje og dro ut på tur. På en smal vei, der vi måtte stopper for motgående trafikk, opplevde vi plutselig en mann som viftet ivrig med hendene inni den andre bilen.  Det viste seg å være en barndomsvenn som senere hadde valgt å bosette seg på ei øy uti havgapet, uten bilvei. Gjensynsgleden var stor, han tok oss med hjem med båt til gården han bodde på, og søndagen ga oss en uforglemmelig opplevelse og hyggelig samvær.

Enda tidligere, i ungdomstida var jeg helt klar på utdanningsvalg og planer, og jeg la stein på stein med tanke på den retningen jeg tenkte livet skulle ta. Lite visste jeg at interessen for akkurat dette faget hadde en eksplosiv økning hos voksne studenter  det året jeg var klar for å begynne, jeg kom ikke inn likevel,  så livet min tok en annen retning både geografisk og faglig. Denne tilfeldigheten ble min personlige Sliding Doors og har påvirket alle senere valg og relasjoner. Faglig er jeg tilbake på sporet nå, men omveien er jeg glad for.

Jeg tror på omveier, og at de har en egen selvstendig verdi. Neste gang du har har mulighet til en omvei, grip sjansen!

Omvei?