Hvordan bruker du talentene dine?

Jeg har vært på lederseminar i to dager, sammen med tretten engasjerte ledere.  For det var nettopp engasjement som var tema for samlingen. Selv var jeg teknisk arrangør på vegne av Næringsforum i Fjellregionen, og med oss hadde vi Rune og Dag, to dyktige og inspirerende foredragsholdere fra Headfactory.

Budskapet var klart og tydelig: Vekst utløses gjennom engasjement, og engasjement utløses gjennom å få brukt talentene sine riktig. Alle mennesker har talenter, og alle talenter er verdifulle. Hver av oss ble utfordret til å hente fram en situasjon eller opplevelse der vi virkelig kjente på engasjementet vårt, for så å kartlegge hva som utløste engasjementet, hvilke talenter tok vi i bruk i denne situasjonen. Videre ble disse erfaringene satt i system gjennom hvilke drivere som påvirker både engasjement og omdømme.

Jeg satt ei stund og tenkte, når er jeg virkelig engasjert? Nå skal det sies at jeg har et generelt høyt engasjement for jobben, jeg både trives og finner den meningsfull på mange nivå. Likevel er det noen situasjoner som skiller seg ut, der jeg blir «høy» på opplevelsen av å være i flyt, få bruke meg selv og at det finnes en større mening i det jeg er en del av. Denne opplevelsen kommer ofte i situasjoner knyttet til coaching, workshops eller undervisning, der jeg ser at noe løsner hos deltakerne, og de tar et stort skritt videre i sine egne prosesser. Det er rett og slett når jeg kan bidra til at andre mennesker blir bevisst sine talenter, og at de utløser sitt eget engasjement. Hos meg sitter denne følelsen i bryst- og mageregionen, og jeg kjenner at varmen sprer seg utover i kroppen.

En tankevekker var det likevel da vi dag 2 fikk besøk av to andre profilerte  ledere fra regionen vår, som fortalte om sin erfaring med å møte veggen. Historiene de fortalte, var sterke, og gjenkjennbare. «Jobben betydde alt, og alt vi gjorde var morsomt».  De beskrev hvordan familie og fritidsinteresser fikk stadig mindre plass fordi arbeidet etterhvert tok all oppmerksomhet, helt til det en dag smalt.  «Du vet, det er bare de som brenner som blir utbrent» sa en lege til meg en gang.

Rammen for ledersamlingen denne gangen hadde en hel klar egenverdi, vi tilbrakte to døgn på eventyrlige  Orkelbogen på Kvikneskogen, og heldige meg fikk rommet til Jomfruen på Glassberget.. Tid til en liten kveldstur på fjellet ble det også.

Kort oppsummert: Å bruke dine egne talenter utløser engasjement, og engasjement utløser vekst, men dette forutsetter at du evner å ta vare på balansen i livet. Hvordan bruker du talentene dine?

Jomfruen på Glassberget

 

7 kommentarer om “Hvordan bruker du talentene dine?

  1. marittotland

    Etter å ha vore leiar eit «heilt liv», nikkar eg gjenkjennande. Eit par pang i veggen blei det også. Når eg ser meg tilbake lurer eg likevel på kva som er samanhengane. Å vera på grensa til arbeidsnarkoman forklarer mykje. Men den totale opplevde livssituasjonen, er nok sterkt medverkande. Og den slår særleg sterkt ut når ein skal finna vegen vidare. Kanskje den også avgjer kor mange ein involverer i dei mørke dagane, mnd?

    Dei aktive dagane er over for min del. Ryggskadene tvinger meg til å halda meg i ro halve dagen om eg skal noko på kveldstid. (Om dei svært konkrete ryggskadene har samanhengen med tidlegare aktivitet, vel eg å ikkje vita.

    Talent? ja, dei skal brukast med vit, helst i passe dosar. men dei skal ikkje liggja ubrukt. Etter at mi leiingstid var over, blei oljemaling ein del av min kvardag. Vil du sjå kva eg driv med, er ei miniutstilling open døgnet rundt på bloggen min Ut av uføret.

    Liker

    1. fjellcoachen

      Så fint å se deg her, Marit! Ja det er en balansegang dette med engasjement og talent, der hver av oss har et ansvar for å passe på oss selv. Men lett er det ikke 🙂

      Liker

  2. Melivetpaaslep

    Balanse er nøkkelordet!

    Jeg er litt skeptisk til denne blandingen av privatliv og arbeidsliv som så mange driver på med for tiden. Jeg tror det blant annet kan føre til redsel for å gjøre feil og at man risikerer mer når det er lite skille mellom privatliv og offentlig liv (=jobb). Jeg tror slike mennesker har større risiko for belastningsrelaterte sykdommer.

    Jeg tilstreber alltid balanse, men det er neimen ikke lett! Det krever ro og kontakt med «meg selv»/magefølelsen. Om jeg klarer det får jeg det mye bedre og kreativiteten flyter og tekstene blir mange. Da er det godt å være, men balansen er skjør og rykkes stadig bort.

    Liker

    1. fjellcoachen

      Kloke ord hentet fra egen erfaring leser jeg mellom linjene. Balansen kan synes uvesentlig i perioder der spiralen synes å gå opp, opp, men den som satser alt på en hest vil alltid være sårbar. Et bord med 4 bein derimot, står stødig, og å arbeide for sin egen balanse handler om daglige bevisste valg.. Jeg skrev et innlegg for ei stund siden om å være «hjemme i seg selv» , som handler om det du beskriver her.

      Liker

      1. melivetpaaslep

        Og videre: Jeg har inntrykk av at mange rendyrker morsrollen, men jeg tror det kan slå uheldig ut – nettopp fordi det ene benet blir tjukt og sterkt, men hvor lenge er det mulig å balansere på kun det ene når brettet det støtter blir fullere og fullere?

        Det er lurt å ha fler ben å stå på.

        Liker

Leave a reply to Melivetpaaslep Avbryt svar