En unik mulighet – men for hvem?

Det er helg. Sanselig og hvitløksmarinert (som Kari Bremnes ville sagt det) sprer fredagsmiddagen duftene sine ut fra stekeovnen og inn i alle husets kriker og kroker. Selv sitter jeg sammenkrøllet i godstolen, kjenner på at jeg har det godt, og tenker på alle menneskene jeg har møtt den siste uka.  Det siste møtet handlet om innlandsstrategi og hva som fremmer vekst i Fjellregionen. I denne diskusjonen, med dyktige og erfarne folk som opererer både på regionalt og nasjonalt nivå,  opplever jeg enda en gang en innfallsvinkel  jeg kjenner godt fra før.  Det påpekes muligheter og uutnyttet potensial som noen burde kunne ta tak i. Men hvem er «noen»?

Her snakker vi ikke om at «noen» burde ordne opp, men at den/de samme «noen» har en mulighet til å utvikle noe for sin egen del, en forretningsidé, et nytt produkt eller ei ny kundegruppe, altså bare positivt. Skape, eie, utvikle.  Så hvorfor skjer det ikke?

I mitt hode er det sterke bindinger mellom motor og eierskap. Det handler ikke om å måtte eie sin egen bedrift for å få fart på motoren (selv om det også hjelper) men å ha et eierforhold til det du holder på med, vite hvorfor du gjør det og hvorfor det er viktig for deg. Det hele starter med eierskap til idéen. At det er din egen idé, gir som oftest  bensin til motoren, selv om det fint går an å fyre på andres idéer også. Det tar bare litt lengre tid. Vanligvis. Men jeg har også vært til stede i noen sene nattetimer der en slik  idé ble født, og den som satte idéen ut i livet (og i dag lever godt av den) var en annen enn den som løftet den fram. Rett og slett fordi disse to satt på ulik, men supplerende kompetanse.

Den som ser en mulighet andre kan ta tak i, kan ha en ulempe i at han/hun bare ser en del av det store bildet. Idéen kan være genial, isolert sett, men å realisere den vil by på utfordringer det er vanskelig å se for utenforstående. Andre ganger er det «feil» person som kommer med innspillet, og idéen faller på steingrunn uansett hvor god den måtte være. Kan hende er den ikke ferdig bearbeidet, kanskje er det utfordringer som ikke er påtenkt og som kan velte det meste, men det kan også hende at akkurat denne idéen er en uslepet diamant som kan forløse de utroligste ressurser bare noen tar slipejobben.  Da er vi tilbake til «noen».

Veien fra idé til handling forutsetter

  • Kreativitet/idéskaping
  • Opplevd eierskap i en form eller en annen
  • Vilje til å lytte/se muligheter
  • Et apparat av støttespillere/diamantslipere
  • Entusiasme/handlekraft

Kanskje ligger alt dette i én og samme person, men ganske ofte fordeles disse egenskapene på flere. Da det viktig at de går i takt.

3 kommentarer om “En unik mulighet – men for hvem?

  1. Mandagsmor

    Når jeg ser på det som skjer i mitt lokalområde hva angår nyetableringer, slår det meg at det er de som er to eller flere som klarer å få satt idéen sin ut i livet. Det er med andre ord de som fordeler disse kriteriene på flere personer som «får det til». Jeg har selv drevet et lite foretak alene, og gjør det aldri igjen. Hvis jeg noen sinne starter egen virksomhet igjen blir det sammen med noen som er med som drivkraft, som dytter, drar, kritiserer, heier på, begeistrer, … Det er vanskelig å heie på seg selv, og det er lett å miste troen underveis.

    Liker

  2. Mormor

    Det er sjelden noe sololøp å kunne få idéene til bli realiteter.
    Kanskje lett å glemme eller overse i begeistringens første rus?
    Klem 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar