En liten kamel til frokost?

Er du av dem som rett som det er spiser små kameler til frokost? Eller hender det at du ser deg tilbake  og oppdager at du faktisk har spist en hel, stor kamel det siste året, bare at hver bit har vært så liten at du ikke har lagt merke til det før nå? Jeg snakker ikke om den vesle jenta jeg kjente en gang som gjerne ville ha sukker og kamel på frokostgrøten, men om uttrykket å svelge kameler:

Uttrykket er opprinnelig bibelsk. Det er å finne i Matteus’ evangelium, 23. kapittel,  vers 24. «Dere blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!» I dagligtalen brukes uttrykket om å akseptere handlinger eller forhold som strider mot verdiene våre, hvem vi ønsker å være,  enten for husfredens skyld eller for å oppnå noe annet.  Kamelspising foregår over alt, enten som bevisst handling, fordi vi mener det er verdt det, eller fordi vi tror vi må. Andre ganger er vi ikke en gang klar over at det er kamel vi spiser, før kroppen produserer sin egen allergireaksjon mot det som foregår, noe som igjen kan slå ut i form av kvalme , muskelsmerter eller hodepine.

Slik jeg ser det er større kamelinntak helsefarlig, det påvirker sjølbilde, integritet og energinivå. Underpunktene er mange, de handler om å sette egne behov til side, om alltid å måtte vente på tur, en tur som kanskje ikke kommer. Det handler om å tåle å ikke bli verdsatt, at det du sier ikke blir tillagt vekt. Det handler om å sette grenser, men oppdage at disse grensene ikke blir sett, eller om å sette utydelige grenser. Det handler om å være søppelbøtte for andres frustrasjoner. Og det handler om å gjerne ville levere, mens rammevilkårene sier at det kan bli vanskelig å få til.

Men er det slik at vi får disse kamelene servert, og nærmest blir fôret med dem, eller kan det likegodt hende at det er vi selv som gang på gang forsyner oss fra dette fatet? At vi selv stiller oss i posisjoner der vi lar oss velge vekk eller overkjøre, og at det er vi selv som setter egne behov til side? Og er det i så fall sunt? For oss? For omgivelsene? Nå har jeg levd så lenge at jeg har sett flere kroniske kamelspisere bli godt voksne. Hva skjer? Hvordan samspiller de med kolleger og familiemedlemmer? Hvor er gleden blitt av? Hvor kom bitterheten fra? Måtte det bli slik? Har de hatt et valg? Har de fortsatt et valg? Er det noen gang for seint å endre et ensidig kosthold?

 

15 thoughts on “En liten kamel til frokost?

  1. Jeg har nok spist en del av disse. Hverken søte på vei opp eller ned. Jeg tror jeg er blitt flinkere, men en må stadig holde seg bevisst. Det hender ofte at de sniker seg innpå.

    Lik

  2. Godt skrevet, og tankevekkende… Når reklamen i tillegg sier «Sulten på sol» kan jeg ikke annet enn å smile 🙂 Jeg har sluttet å spise kameler mothårs i hvert fall, det er en god start!

    Lik

  3. Jotakk, vet hvordan de smaker… Men noen fordeler er det med å bli «godt voksen» også, – selv om synet svikter, ser vi de store dyrene;) Vi må ta i bruk flere sanseorganer for å gjenkjenne – fordi både lyset og nærsynet svikter. Vi har behov for å se ting på avstand… Og i godt lys. Vi rekker å holde kjeft før kamelen jumper inn. Altså, NOEN fordeler 😉

    Lik

  4. Det er aldri for sent å endre «kostholdet» tenker jeg, men det blir nok vanskeligere desto lengre man venter..

    Selv synes jeg det er fryktelig vanskelig å svelge kameler (med mindre jeg er skikkelig forelsket og totalt uten dømmekraft, da. Men det er en annen sak 😉 ). Av og til er det nok lurt å svelge litt for husfredens skyld, for å unngå at det blir storm i alle vannglass. Igjen så dreier det seg om balanse!

    Lik

    • Heia Sara, det var nok derfor jeg brukte uttrykket ensidig kosthold, problemet oppstår når det alltid er den samme personen som svelger kameler, evt hvis denne personen står hardt på : Jeg spiste en kamel i går, da får jammen du forsyne deg med en i dag..»

      Lik

  5. Hei.

    Jeg tror mye kan forandres. I går så jeg et program om overvekt. Og det viste seg at en operasjon i magen fikk hjernen til å reagere annerledes etterpå i møtet med mat. Det betyr at noe henger sammen, der vi i utgangspunktet ikke skulle tro det. Og slik er det vel med andre ting også. Det må bety at om en våger å forandre litt på ett punkt, så vil det kanskje gi seg et positivt utslag også et annet sted.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Det tror jeg også Bjørn, endring er ofte en organisk prosess . Det spiller ikke så stor rolle hvem som starter prosessen eller hvor det skjer, det ene har en tendens til å dra det andre med seg uansett… Alt henger sammen med alt.

      Lik

  6. Kameler smaker da godt? Særlig de som er fint partert (gjerne malt), godt krydret med manglende omsorg og «Sånn er det bare med den saken».
    Etterhvert blir man vant til krydringen og legger ikke merke til at størrelsen på bitene blir større og hårene striere. Helt til man er et velfungerende samfunnsmedlem som godtar alt som blir servert av svada og nonsens

    Lik

  7. Tror ikke at jeg liker kameler. Men har den følelsen av at jeg har fått en og annen kamel i vrangstrupen. Hmm… Nå må jeg tenke. Og det er ikke bra Fjellcoachen. Ikke bra en plass i dette øyeblikk. 😯

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s