Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også…

Denne kommentaren falt for lenge siden. Jeg lyttet og tenkte: «Hva er det egentlig du prøver å si nå?» Det kom fram at vedkommende snakket om en person som vekslet mellom å være varm og omsorgsfull i et øyeblikk, for så å komme med uventede stikk eller bakholdsangrep i neste. Etterhver kom de vel heller ikke så uventet, disse brå vendingene. De som befant seg  i nedslagsfeltet til denne personen, av biologiske eller andre grunner, lærte seg en slags beredskap, de fant sin måte å forberede seg på det som kunne komme.

Gradvis tok jeg inn over meg hva denne ene setningen handlet om. Hvordan går det an å være i det gode, når du samtidig ikke har tillit til at det kommer til å vare? Hvordan ta imot omsorg fra en person som plutselig napper den tilbake fordi du ikke lenger oppleves verdig den samme omsorgen? Hvordan ta vare på deg selv og dine egne spilleregler når den andre stadig endrer reglene i det spillet dere begge er en del av? Og ikke minst, hvordan sette dine egne grenser og holde på dem. når du etter en lengre, god periode lurer på om du har drømt behovet for å sette disse grensene, og om det kanskje er du som er litt rar?

«Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også. « Jeg vet ikke om det finnes mennesker som bare er slemme, de er ihvertfall i mindretall. De fleste av oss gjør så godt vi kan, men de færreste er snille hele tiden. Det er når balansen tipper i feil retning, at én persons svingende atferd kan oppleves helsefarlig for en annen. Vi vil alltid ha behov for både kart og spilleregler. På samme måte som i trafikken,  fungerer de som trygge rammer for kommunikasjon mellom mennesker. Det er opplest og vedtatt at grønt betyr JA, rødt NEI, og gult VENT LITT JEG MÅ TENKE MEG OM..

I mitt personlige verdigrunnlag finner jeg denne regelen: Uansett hvor snill, raus eller gavmild en annen person er i enkelte sammenhenger, innebærer det ingen fullmakt  til å bryte spillereglene for allminnelig folkeskikk i neste runde. Da er det helt ok å si «nei takk», «stopp» eller «dette kan jeg ikke være med på».  Det er ditt ansvar å håndheve reglene i ditt liv,  å være den du selv ønsker å være. I det øyeblikket du aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de du selv tror på, er maktubalansen et faktum. Eller for å si det på en annen måte: Å være snill, gir ingen rett til å være slem. Ikke for noen.

15 thoughts on “Det verste er ikke at hun er slem, men at hun er snill også…

  1. Det er vårt ansvar å håndheve reglene i vårt liv. Den likte jeg. For i tillegg til en mulighet, er det også et ansvar. Og ansvar skal en ikke ta lett på.

    Folk er forskjellige. Noen er bare snille hele tiden. Noen ganger fordi de ikke våger annet. Som i snill pike syndromet. Mens noen er en utfordringer, eller slemme. Kanskje fordi de ikke får til noe annet. Mye handler om kjemi. Om vi skulle kvittet oss med alle kvinner som skifter personlighet fordi de opplever pms, så ville det blitt feil. Og det samme med folk som har kjemi eller hormonforstyrrelser som dreier seg om noe annet.

    Likevel, det er opp til oss selv å sette grenser. Men det er også opp til oss selv å se andre enn oss selv, og forsøke å vise toleranse og forståelse. Vi kvitter oss ikke med en unge fordi ungen har ADHD eller andre utfordringer.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Følger tankene dine, Bjørn, og tenker samtidig at det er forskjell på å sette sine egne grenser og å ‘kvitte seg med’ noen. Å ikke akseptere eller tillate atferd er noe annet enn å avvise mennesket. Men. Noen ganger opplever jeg at folk ikke klarer å sette sunne grenser fordi » han/hun er jo så snill» og da får jeg lyst til å rope varsko..

      Lik

  2. «Det er vårt ansvar å håndheve reglene i vårt liv.»

    Jeg er veldig, veldig enig i tankene her, så lenge vi snakker om voksne relasjoner. Min umiddelbare tanke, i begynnelsen av teksten, var at vi her snakket om barn og voksen, men etterhvert anser jeg at den tanken må legges vekk.

    Barn har ikke den samme muligheten til å sette grenser for voksnes adferd, som vi voksne medmennesker har.

    Lik

  3. Hei igjen Sotengel!
    Du har helt rett, det kunne ha vært et barn som kom med den setningen, i dette tilfellet var det en ung voksen i ferd med å ta ansvar for eget liv og egne grenser.

    «Barn har ikke de samme mulighetene til å sette grenser for voksnes atferd» skriver du, og det stemmer. Men som voksne har vi en mulighet til å hjelpe dem med disse grensene, støtte dem i at de kan si nei, at de ikke trenger å finne seg i det andre mennesker gjør mot dem selv om disse menneskene er snille også, Eks: «Snill» onkel som kjøper klær og snop, og gjerne vil ha litt ekstra kos som takk, eller venner som er kompis når dere er alene, men blir med i mobbegjengen når det er flere til stede.. Problemstillingen møter vi gjennom hele voksenlivet vårt også, vi vil alltid bli utfordret på grensene våre i ulike sammenhenger.

    Lik

  4. Det er greit å vite sine egne grenser. Det er godt å kunne håndheve dem. Men hva når forholdet er asymmetrisk?
    I forholdet mellom voksne skulle det kanskje være lett å si nei. Men likevel ikke alltid. Som alltid er det snakk om balanse. Og evner som må øves.
    Kanskje man kan hjelpe andre å kjenne sine grenser, men det kan også være grenseovertredelse. Eller føles slik.

    Og er noen bare det ene eller det andre?
    Klem🙂

    Lik

    • Du stiller som vanlig gode spørsmål mormor, og jeg tenker at det ikke finnes fasitsvar på dem. Det som bekymrer meg, er når samvittigheten hindrer oss i å si fra når ting kjennes ugreit, eller i ekstremtilfeller når den hindrer oss i å gå fordi det blir å svikte den som har tråkket grundig og gjentakende over grensene våre.. Kjempekomplisert tema, dette…

      Lik

      • Samvittigheten i slike tilfeller er usundt- ofte knyttet opp mot at en har en mindreverd inni seg ett sted. Selvutslettelse foregår på denne måten ved å få dårlig samvittighet når en tar vare på seg selv………

        Lik

  5. Jeg gikk på ett slikt minefelt i 40 år-det gjør noe med en. Men nå øver jeg på å ta imot uten å være på vakt og redd for at «det blir gitt med en hånd og slått med den andre». Og er blitt ganske så flink til det🙂 Og jeg er stor nå, så jeg kan velge inn og velge bort. De spørsmålene du stiller deg selv er veldig beskrivende for det som har vært mine utfordringer i det å bli hel. Det ER mulig- men du verden for ett stykke arbeid som skal til. Og det er lett å havne i «offer-gryta» . Det jeg levde i er den ekstreme varianten av det du skriver om, for jeg ble forvirret- veldig forvirret av det snille og det slemme- for det var begge deler.
    Når det gjelder voksne som i energityver- så er det mange måter å manipulere på. Å være snill også- er noe vi alle er i tillegg til at vi alle har en slem i oss. Jeg sier om meg selv- at jeg er primitiv når den «slemme» ulmer i meg🙂 Å sette grenser for en som er slem men også snill- handler vel mest om å sette grenser for den slemme så den snille kan komme bedre frem…………Og hvis vi ikke har rom i oss til å bidra til det så må vi vurdere egenomsorg- det er lov til å si at det er NOK nå. Å «holde ut » kan nære en martyr-rolle slik jeg ser det. Og selv de mest klisne roller kan være attraktive-for den som opplever seg rolleløs…….

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s