Mormorbloggen

Et stort øyeblikk!

Ventetida er over! Jeg har blitt mormor til ei flott lita jente i dag, har ikke hilst på henne ennå, men er sikker på at det er et enestående eksemplar av arten, slik  alle barn er, sett med mormorøyne. Hun er frisk, 4190 gram og 52 cm lang.Her sitter jeg, en nybakt mormor i slutten av førtiåra, litt sliten etter gårsdagens 50årslag som varte ut over natta, og lurer på hva denne mormorrollen egentlig innebærer av endringer i livet mitt. Hva kjennetegner egentlig dagens besteforeldre ? Min egen mormor var nok som yrkesaktiv 5 barnsmor (lærer), en person utenom det vanlige i sin tid, men hun opplevde aldri selv bestemorrollen, siden hun døde altfor tidlig. Farmor, eller bestemor som vi kalte henne, var en oppegående, tydelig og omsorgsfull heltidshusmor. Hun hadde livet sitt på stell og tid til barn, barnebarn, naboer, gamle og syke, og andre som måtte trenge en hjelpende hånd. En flott rollemodell, med holdninger og verdier jeg ønsker å videreføre, men likevel ei uoppnåelig rolle  i min yrkesaktive hverdag.

Mor, mine barns mormor, som ble stolt oldemor til nr 2 i dag, la sin sjel i å kombinere det beste fra begge disse verdenene da ungene var små, og inntok stadig rollen som jokeren som fikk kabalen til å gå opp i småbarnsfamilenes hektiske hverdag, enten det dreide seg om henting, bringing, matlaging eller barnevakt. I ettertid skjønner jeg ikke hvordan vi søsknene kunne klart oss uten henne. Men, for her er det også et men, i de viktigste småbarnsårene bodde hun i nabolaget.  Avstanden i mitt tilfelle er 400 km…

Det er sterke følelser i sving i dag, kombinert med både undring og forventning til hva tida framover vil bringe..  Jeg er glad for å være ei ung bestemor som forhåpentligvis kan bidra med overskudd og avlastning, og håper jeg vil finne ut av rollen etterhvert i samspill med de nybakte og dagens absolutte hovedperson.

Men, hva vil det egentlig si å være ei god mormor?