Ja takk, begge deler..

17feb
av Hedvig Rognerud, Fossekall AS

Konflikten mellom frihet og tilhørighet har inspirert låtskrivere til alle tider. Her kommer to sanger jeg i ulike faser av livet har lært å sette stor pris på:

Joni Mitchell, Free man in Paris traff meg umiddelbart da jeg hørte den for første gang for ganske få år siden:

«I was a free man in Paris
I felt unfettered and alive
 Nobody was calling me up for favours
Noone’s future to decide..»

Janis Joplin, Me and Bobby McG er mer som allemannseie å regne, og er akkurat like relevant i dag som da den kom ut:

«Freedom’s just another word
for nothing left to loose»

Hva er viktigst, friheten eller tilhørigheten? Hvorfor er de så vanskelige å forene? Er vi villige til å gi avkall på den ene for å oppnå den andre? Eller kan vi gjøre som Ole Brumm og takke ja til både melk og honning?

Nå tar fjellcoachen vinterferie, og kjenner jeg henne rett, kommer hun midt mellom nye sanseinntrykk til å gruble på dette og mye annet rart, men her inne kan det nok bli stille ei uke eller to….

8 kommentarer om “Ja takk, begge deler..”

  1. villkatta

    Fyrst av alt: kos deg i vinterferien 🙂 Ellers … det å vere fri og det å høyre til heng saman for meg, men det tok meg lang tid å finne ut kva fridom var for meg. Og det vil vel variere for person til person?

    Eg har aldri vore så einsam så når eg trudde fridom var å ikkje høyre til nokon stadar. Då tenkjer eg særs på tida eg rusa meg og sleit med traumer frå bornetida mi. Å seie til meg sjølv at eg var fri, var ein måte på gjere det betre på. Røyndommen var at eg ikkje hadde nokon sidan eg tok avstand frå alle som kunne hindre meg i å øydlegge meg sjølv.

    No har høyrer eg til, både på det personlege plan med familie, venar og sosialt nettverk. Eg høyrer til på eit større nivå kvar eg utdannar meg, skal ut i jobb (etter mammapermisjon) og vere eit produktivt medlem av samfunnet. Dette har gitt meg ein trygg arena kvar eg kan utfalde meg og finne meg sjølv. Eg høyrer til, eg betyr noko for andre, eg har andre som betyr noko for meg; dette har give meg større fridom ein sjølve «fridommen» kunne gi meg. Rutiner og faste rammer gjer meg trygg, noko som gjer meg styrke til å vere fri; fri til å vere meg sjølv og leve det livet eg vil ha (og det gjer eg, dette livet eg har no er alt eg har drøymd om og så mykje meir!).

    Høyrdes nok litt komplisert ut, veit ikkje heilt om eg fekk fram kva eg meinte. Men eg vonar du fekk noko utor dei orda.

    Liker

    Svar

      1. Fjellcoachen

        Freedom’s just another way.. osv ! Tusen takk til klokt og meningsfylt svar fra Villkatta, og velkommen inn til MT, ser fram til nye kommentarer fra deg også! Takk oggså for gode ferieønsker, er såvidt innom og kikker i dag..

        Liker

        Svar

  2. mormor

    Ha en fin ferie
    Man er aldri helt fri, Og det skal man være glad for. For friheten må ha en ramme. Rammen kan være elastisk og tilpassende, men den må være der.
    For meg er det ikke noen motsetning mellom frihet å det å høre til. Den bitre friheten har jeg kjent, den uten bånd eller dybde. Den gir ikke, den bare tar.
    Frihet uten rammer tømmer livet, fyller det ikke opp. Det gjør ikke klok eller glad, men fjern og til slutt ulykkelig.
    Valg må vi ta, enten vi er såkalt frie eller har tilhørighet. Så frihet er ikke slik at man unngår valg.
    Tenker liten mormor på en fredagseftermiddag 🙂
    God ferie.

    Liker

    Svar

  3. Mona

    Morsomt å følge deg, Hedevig 🙂 God vinterferie. Jeg drar til New York med barna. det blir spennende. Stor klem fra Mona

    Liker

    Svar

  4. MT

    «Frihet eller tilhørighet?»
    Eg tenkjer det er svært viktig å ha nokon rundt seg som ein kjenner at ein høyrer saman med, som ein kan lene seg inntil når ein treng det, eller som ein veit er der. Trur òg at det er viktig for eige verd at nokon treng/ynskjer meg rundt seg.
    Men, og det seier eg med eit smil om munnen og eit lite sukk, innimellom har eg lyst å flyge langt avgarde, vekk frå «krav», Det er eigentleg krav eg/ein legg på meg/seg sjølv.
    Qluet i livet er å finne balansen mellom det som gir påfyll og det som tappar i seg sjølv og mellom dei/det som er i livet. Då får ein både friheit og kjenner god tilhøyrigheit og treng ikkje gi avkall på det einefor å oppnå det andre,- Altså Ole Brum versjonen, ja takk, både melk og honning ( som for meg er positive element begge deler, så kanskje må ein også seie ja til «pest og kolera» også då, iallefall så kan ein ikkje alltid reise på rosa skyer :))
    Men akk, det kan vere vanskeleg å forene

    God fri!
    Marieklem

    Liker

    Svar

Legg igjen en kommentar