Hvis…, så…, to viktige ord!

28jan
av Hedvig Rognerud, Fossekall AS

Jeg er vel hjemme etter fire intense, morsomme og krevende dager med presentasjons- og forhandlingsteknikk. Har du ikke behov for forhandlingsteknikk sier du, det er ikke det du jobber med? Min påstand er at vi forhandler hver eneste dag. Jeg husker enda åpningsreplikken til læreren vi hadde i dette faget da jeg var ung student: «Hvor mange av dere har barn?»  (håndsopprekning) «Dere fem kan gå hjem, dere har den forhandlingserfaringen dere trenger allerede…»

Livet med barn er en eneste lang forhandlingsarena, i alle faser.  Det eneste som forandrer seg, er forhandlingstemaene,  fra «Hvis du rydder lekene dine nå, lover jeg å lese høyt for deg etterpå»  til «Hvis du vil låne bilen i kveld, vil jeg også at du henter meg på vinkvelden med venninnene mine rundt midnatt».

Jeg har forhandlet mye, blant annet  med barna mine. Gode forhandlinger krever overskudd til å gå inn i situasjonen med et åpent sinn og kreativitet i forhold til mulige løsninger, noe som for de fleste varierer med dagsform. At vi som foreldre er viktige rollemodeller oppdaget jeg da seksåringen speilet en av mine mindre fleksible sider ved å sette hendene i siden, se bestemt opp på meg og si: «Du har to alternativer, enten blir det godteri til kveldsmat eller jeg får legge meg en time senere!»  Utspillet førte til ei samtale nettopp om hva som kjennetegner en god forhandling. Det viktigste må være at begge parter har noe å hente, ellers er det ikke grunnlag for å bruke tid på dette. Jeg får noe av deg, og du får noe av meg. Dette har jeg behov for, hva har du behov for?

Hender det du synes at du har gitt fra deg noe for lett? Er du tydelig på hva du vil ha tilbake? Er du tydelig på hvorfor det er viktig for deg, og spør du hva som er viktig for den andre? Har dere noen felles behov her? Er det viktigst å vinne eller å bli enige?

Noe av det viktigste jeg har med meg tilbake fra disse to dagene med forhandlinger, er enighetsrammen:

Hva er vi enige om?

Hva er vi uenige om?

Hva kan vi muligens bli enige om?

Enten du befinner deg på jobb eller hjemme, kan det ved sprikende behov være nyttig å bruke S*T*O*P teknikken og oppsummere med disse tre enighetsspørsmålene. Kanskje dukker det opp løsningsalternativer som ingen hadde tenkt på, men som begge/alle vil få glede av?

Foto: Kari Rognerud Granlund

Vi er enige om at det er viktig med ferie. Vi er uenige om hvor vi skal dra. Vi kan muligens bli enige om hyttetur og utenlandsferie annethvert år..
Hvis vi lager en plan sammen, så kan vi dele mange hyggelige ferieopplevelser etterpå!

7 kommentarer om “Hvis…, så…, to viktige ord!”

  1. Lammelåret

    Det er også vesentlig å avklare om forhandlinger trengs i det hele tatt eller om det burde holde med å gi beskjeder eller delegere. Velge sine kamper med omhu, heter det visst.

    Liker

    Svar

  3. gamle ugle

    Pussig, jeg tenker nokså sjelden på at jeg forhandler. Men det går sikkert an å bruke det begrepet om så mye. Men jeg kjenner at det butter litt imot, det begrepet, for meg, hvis det brukes om for mye virksomhet.
    Mest egnet er det muligens når det er opplagt at det er stor uenighet, og en løsning er påkrevet. Kanskje helst i relasjoner med tilnærmet likeverdighet?
    Ellers er jeg enig med Lammelåret, noen ganger handler det om alternativ om enten å gi beskjeder, eller å delegere ansvar (vel og merke å virkelig overlate det til andre, ikke liksomdelegering).
    Andre ganger, når relasjonen er ulik, og jeg selv har en eller annen form for makt (foreldre – barn, lærer- student) tenker jeg at det mer handler om å lytte og anerkjenne den andre, enn å drive med forhandlinger. Ofte forsvinner forhandlingsbehovet når mennesker blir hørt og forsøkt forstått, er min erfaring.

    Liker

    Svar

  4. mormor

    Det vil være situasjoner der man tror at forhandling er løsningen. Hvor det ofte er mer snakk om å anerkjenne at «den andre» har et behov, men at det ikke er et «forhandlingstema».
    Da kan man komme dithen at selve forhandlingen blir hovedsaken (å bli sett og anerkjent) ikke utfallet.
    Å skulle drive forhandlingsvirksomhet i en hver situasjon vikler ofte alle parter inn i en hengemyr og uansett vilje til resultat, kommer man aldri dit .
    Velg dine kamper og hva som er nødvendig 🙂
    God natt 🙂

    Liker

    Svar

  5. fjellcoachen

    Takk for konstruktive innspill alle 3! Forhandlinger i mitt hode handler om respekt, likeverd, ha noe å gå på og vilje til å komme til enighet. Jeg er også enig i at forhandlingsramma ikke egner seg i alle situasjoner i livet. Jeg tror også vi kaster bort tid på forhandlinger i situasjoner der vilkårene jeg beskrev ovenfor, ikke er til stede. Da handler det enten om å skjære igjennom, delegere eller bestemme, eller det handler om å spare energien til kamper som er verdt å ta. Litt sånn Frans av Asissis bønn: Gud, gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og forstand til å se forskjell…

    Liker

    Svar

    1. mormor

      I grunnen synes jeg den siste delen er viktigst – gi meg forstand……
      Hos meg skorter det på den biten, rett som det er og er slett ikke flink til å velge de riktige kampene eller den riktige tiden.
      Ha en fin søndag 🙂

      Liker

      Svar

Legg igjen en kommentar