Pres(en)tasjonsangst!

Har du noen gang kjent på følelsen, den at «Hvis det blir min tur til å  opp på scenen nå, så dør jeg..»? Temperaturen stiger i takt med pulsen, og inni hodet er det tomt, tomt, tomt.. Jeg har ihvertfall opplevd det flere ganger. Noen ganger kommer følelsen kvelden før jeg skal ha en presentasjon, jeg kikker over papirene mine en siste gang og lurer på hva jeg egentlig holder på med, andre ganger kommer den kastet over meg rett før jeg skal i ilden, og jeg spør meg selv: «Hva gjør jeg hvis jeg åpner munnen og det ikke kommer noenting ut?»

Nå er jeg på kurs, kurs i presentasjonsteknikk, der alle deltakerne skal presentere et innlegg på 10 minutter hver. Den ene etter den andre kommer fram og leverer historiefortelling på et nivå som gir mat til den kritiske stemmen på skulderen min, den som hvisker: «Her holder du ikke mål, hva har du å bidra med, tror du?» Jeg nevner tilstanden min for kurslederen i ei pause, og hun svarer blidt: «Er du sikker på at det er din egen nervøsitet du kjenner på, eller tar du til deg all nervøsiteten i rommet, det er stint av følelser her nå.. ?»  Svaret får meg til å puste roligere, og til å kaste meg frampå og si: «Jeg vil ha den siste presentasjonen i dag, jeg vil ikke vente til i morgen!»  Deretter viser det seg at presentasjonen min holder mål (ihvertfall nesten), jeg snakker meg varm og glad, får både ros og forbedringsområder, og kommer plutselig på at det er derfor jeg er her, ikke for å prestere, men for å lære…

Min viktigste strategi for presentasjonsangst er nettopp det jeg gjorde på kurset, å kaste meg ut i det i stedet for å gå og grue meg. Ofte er det klokt, andre ganger burde jeg nok pusset litt mer på det jeg skal levere før det får offentlighetens lys. Noen sitter oppe halve natta med finpussing før de skal opptre, mens andre igjen setter av den siste tida før ei framføring til pusteøvelser og meditasjon. Vi er 13 deltakere på kurset, og jeg har oppdaget at alle har sin egen mestringstrategi.

Hvordan håndterer du din pres(en)tasjonsangst? Hva sier du til deg selv? Hva ser du for deg? Har du noen ritualer du går gjennom? Hva trenger du for å gjøre en god prestasjon? Husker du å gi deg selv det du trenger?

3 thoughts on “Pres(en)tasjonsangst!

  1. Pre(sen)tasjonsangst – akkurat nok til at jeg var engasjert.
    Passe til at det jeg skulle legge frem, vise, forklare og fortelle om, kunne gjøre med glede og overskudd, samtidig som det var relativt gjennomarbeidet.
    Scenefeber? Behagelige sommerfugler i magen.
    Rutiner – ingen opplesning, stikkord gjemt og moro i tankene.

    Lik

  2. Jeg er en av de som blir fysisk syk av nervøsitet. Altså på grensen til å kaste opp. Jeg går i ring, puster, går mer i ring, puster – og så er det plutselig min tur. Med det samme jeg kommer ut er jeg dønn rolig. Det går stort sett greit.

    Jeg har funnet ut at den største utfordringen er å ikke trekke seg, eller si nei når noen spør. Etterhvert opparbeider en seg en rutine på det. En VET det går bra til slutt.

    Viktigeste for meg er at jeg kan det jeg skal snakke om. Jeg må kunne det godt nok til å klare meg uten manus. Da går det greit.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s