Det er mange måter å definere en konflikt på. En måte som har gitt mening for meg, er å dele dem opp i 3 ulike nivå:
- Interessekonflikt
- Personkonflikt
- Verdikonflikt
Noen ganger tenker jeg også at disse konfliktene sitter i ulike steder i kroppen, interessekonflikten i hodet, personkonflikten i brystet og verdikonflikten i magen., men det er i min verden.
Jeg er ikke så redd for interessekonfliktene, disse som går på sak, ulike interesser og prioriteringer. Selv om temperaturen kan bli høy når vi diskuterer, finner vi stort sett ut av disse tingene, på ene eller andre måten. Verre er det med personkonflikter. Hva skjer egentlig når vi slutter å like et annet menneske? Eller når vedkommende slutter å like oss? Noen ganger havner vi i slike situasjoner på jobb. Oppgaver skal løses, og vi velger ikke alltid hvem vi skal jobbe sammen med. Jeg har ikke noe godt svar på dette heller, annet enn at allminnelig folkeskikk ofte er et nyttig verktøy. Vi trenger ikke like alle vi jobber sammen med, men vi kan oppføre oss høflig og ordentlig for det. For mange år siden kom moren min stadig tilbake til en kollega det var vanskelig å samarbeide med. Vi barna kom med kreative forslag til hva hun kunne finne på som motreaksjon, men svaret var alltid det samme: «Uansett hva han gjør og sier, er det jeg som bestemme hvilket nivå jeg skal kommunisere på.» Dette svaret har jeg hatt stor glede og nytte av senere i livet. Vi velger selv hvor vi vil ha vårt eget fokus.
Det tredje og vanskeligste konfliktnivået handler om verdier. Slik jeg ser det, kan slike konflikter være direkte helsefarlige, for når verdiene våre blir utfordret, gjør det også noe med selvbildet. Jeg gikk forbi en filmplakat for et par år siden, og fanget opp følgende setning: «Den som ikke står for noe, kan falle for hva som helst.» Jeg har selv som ung leder blitt utfordret på verdier i jobbsammenheng, og kjent på smerten ved ikke å kunne stå for det som foregår rundt meg. Det endte etter ei stund i ei lengre sykmelding, som jeg heldigvis kom styrket ut av. Jeg har lært en del om å gi og ta, og om hva jeg uansett ikke skal fire på.
Kort oppsummert tenker jeg at interessekonflikter er en naturlig del av hverdagen, og kan løses gjennom samarbeidsvilje, dialog eller forhandlinger, personkonflikter kan også i mange tilfelle være håndterbare, men havner vi i en verdikonflikt er det viktig å stoppe opp og tenke: Hva gjør dette med meg? Hvilke valgmuligheter har jeg? Hva er viktigst for meg nå? Hva vil jeg stå for? Det er også viktig, som flere også kommenterte etter innlegget Nå er det nok, å velge sine kamper med omhu. Selv om du vet at du har rett og at målet et godt, kan enkelte kamper koste for mye, og det kan være like klokt å se etter en ny arena der du får bruke ressursene dine konstruktivt.
øy-coachen 
mormor
Kort og kontant om interessekonflikt:
Er der alltid, i en eller annen sammenheng. Kan håndteres ved relativt enkle grep. Bare man ikke venter å alltid ha rett i at egen interesse er den riktige og viktige.
Litt mer om personkonflikter:
Hviler i stor grad på hvilke kommunikasjonsmidler man bruker og hvor mye man legger i denne konflikten. Med andre ord: «Hva betyr denne personen for meg og mitt liv?» Er man «uskyldsren» i forhold til konflikten? Men enig med din mor. “Uansett hva han gjør og sier, er det jeg som bestemme hvilket nivå jeg skal kommunisere på.” Og høflighet koster ingenting, i noen sammenhenger.
Nøtten:
Verdikonflikter. I vår mangslungne verden er det ikke til å unngå at man kommer i konflikt med andres verdier. Hvor verdiene kolliderer er også viktig. Man har kjerneverdier som man bringer med seg, over alt. Selv på den minste arena, i tosomheten. Jeg pleier å si at når alt blir like gyldig, blir alt likegyldig. For å radbrekke Tom Stoppard litt: «Vi krysser broene når vi kommer til dem» Noen ganger brenner vi dem også. Fordi verdikonflikten gjør det umulig å ikke gjøre annet.
Og som vi har skrevet om før. Man velger hvilke kamper man vil ta, selv om det er verdier man hegner om, som er opphavet til kampen.
Ha en fin dag 🙂
LikerLiker
Kamelryttersken
Noe jeg sliter med, når jeg skriver, er at jeg blir for kontant, SLIK er det. Tok tid før jeg skjønte at det å avslutte en bloggpost med et spørsmål dempet følelsen min av at nå brukte jeg for store bokstaver. Tror det har gitt flere gode meningsutvekslinger, enn når jeg bare sa «AT SLIK ER DET, PUNKTUM».
Bare en refleksjon rundt egne tanker og opplevelser.
Og vær så snill å misforstå meg rett. Jeg har stort utbytte av bloggen din, men det har du nok forstått for lenge siden 🙂
Ha en god dag videre 🙂
LikerLiker
fjellcoachen
Tusen takk til begge to 🙂 Har vært en lang og spennende dag her, skriver mer senere i uka..
LikerLiker
gamle ugle
Hm, umiddelbart tenker jeg at disse tre nivåer noen ganger henger sammen. Men ikke alltid kommer det til overflata. Og det kan være bra det, i noen tilfeller, det blir de kampene jeg skal velge bort, tenker jeg. Andre ganger er det som om jeg står og stanger i mot, konfliktene kommer igjen og igjen, og jeg skjønner at dette stikker mye dypere. Og da vet jeg at jeg må skygge banen, hvis jeg ikke klarer gjøre som din mor, som høres som en klok dame. Men det er vanskelig det, hvis det treffer meg i mitt aller dyrebareste, i mitt verdimessige fundament.
Å vite at man har rett ja, den er ikke enkel, det kommer litt an på, hva det handler om. Lærte på doktorgradskurs i vitenskapsteori at det handler ikke om å ha rett, men å få rett! Smak på den, sier jeg. (Dette var ment som en litt kuriøs replikk, ikke så alvorlig, men kanskje allikevel litt alvorlig?)
Tror egentlig vi hadde trengt litt mer verdidebatt i det offentlige rom. Synes det er mye som tas for gitt, og som fører til misforståelser og konflikter, men som egentlig handler om verdier og holdninger, dypt i oss.
LikerLiker
fjellcoachen
ja, det er stor forskjell på å ha rett og å få rett, et helt hav spør du meg. Verdier blir viktigere og viktigere i mitt liv, det merker jeg. Glad for meningsfeller på det området 🙂
LikerLiker
Tilbaketråkk: Du kan ikke både øve og se bra ut samtidig | fjellcoachen
Trine
Hei du har glemt en konflikt 🙂
de forskjellige konfliktene vi har er :
– konflikt om virkelighetsoppfatninge, som oppstår når noen ikke blir enige om hva som er sant, eller hva som er de faktiske
– behovskonflikter, som oppstår når folk ikke får dekket behovene sine, for eksempel fordi det er strid om knappe ressurser som penger og mat osv.
– verdikonflikt, som oppstår når noen ikke tar hensyn til andres verdier, som for eksempel religion der noen kanskje ikke ser hensikten i at muslimer ikke kan spise svin og kanskje får ett lite barn til å spise svin selv om det strider mellom religionen deres.
– personkonflikter, som oppstår når det dreier seg som personlige egenskaper hos en annen for eksempel om man sier at noen er helt dum i hode osv.
LikerLiker
fjellcoachen
Hei Trine og velkommen hit! Nå måtte jeg lese opp igjen det jeg skrev i november og huske 🙂
Problemet med blogginnlegg er nettopp at det er vanskelig å skrive utfyllende om et tema, i redsel for at de fleste leserne skal dette av før de har kommet halvveis, og når jeg da konsentrerer meg om noe vil engasjerte lesere oppleve at det mangler vesentlige elementer, og det er jeg glad for, for det lærer jeg av.
Behovskonflikt, personkonflikt og interessekonflikt er sammenfallende med de tre konfliktene jeg har listet opp, men det du skriver om konflikt om virkelighetsoppfatninger er spennende, spesielt fordi vi gjennom coachutdanningen fokuserer på respekt for at alle mennesker har sin modell av verden. Takk skal du ha!
LikerLiker
Tilbaketråkk: Tre spørsmål i kampens hete « fjellcoachen