tanker fra en øyboer om coaching, arbeidsliv og livet i sin alminnelighet (tidligere fjellcoachen)
Jeg fikk en rekke spørsmål her om dagen knyttet til mine egne personlige strategier i lederrollen. Spørsmålene ble stilt knyttet til en modelleringsoppgave som del av en coachutdanning, der intervjuet med meg var en slags generalprøve. Personlig strategi i denne sammenhengen handler ikke om ambisjonsnivå, men hva som foregår inne i hodet mitt i gitte […]
Les mer …De har dratt. Feriegjestene mine. De minste. De to som hver gang de kommer setter resten av livet mitt litt på vent. Fordi de lever og opplever med alle følelsene sine utenpå. Og er akkurat der de er i det øyeblikket de er der, før de i neste øyeblikk er et helt annet sted, både […]
Les mer …«Hva kan vi lære av dette?» spurte jeg en kollega nylig, og hun repliserte raskt med et glimt i øyet «Mener du «vi», eller mener du hva jeg kan lære?». Spørsmålet var både betimelig og viktig. Hun etterlyste en tydelig grenseoppgang mellom oppriktig vilje til læring hos begge parter, og mitt ønske om belæring. Denne […]
Les mer …Her er eksamenstid. Dronningen av multitasking, les meg, ankommer studenthulen en sen onsdag kveld etter å ha puttet inn de utroligste aktiviteter gjennom det siste døgnet. Tilstanden er en blanding av opprømt ( har tross alt fått til en del) og sliten (dagen er ikke ulik den forrige og dagen før der). Jeg trenger overnatting, […]
Les mer …Noen ganger, i samtale med andre mennesker, fanger jeg opp en tilstand av resignasjon eller oppgitthet, en slags forutforståelse av at de ikke kommer til å bli hørt neste gang heller. Jeg tror ikke dette er egenskaper vi er født med, men heller at det ligger tidligere opplevelser til grunn for at vi reagerer slik […]
Les mer …Den ulitmate ferieopplevelsen, hva består den av? For deg, for familien, barna eller barnebarna dine? Hvert år, like sikkert som at vi er på tur inn i sommermånedene, dukker spørsmålet opp i alle landets medier. Jeg sitter ikke på svaret, og noen ganger synes jeg dette med ferie er skikkelig komplisert, spesielt fordi behovene spriker […]
Les mer …Det er lørdag og refleksjonstid. Uka har vært enda mer tettpakket enn vanlig, men endelig innhenter roen meg. Hvis jeg klarer å ta den imot da, hodet arbeider fortsatt med bearbeiding og sortering av inntrykk. Er nettopp hjemme fra en afrikansk konfirmasjon på norsk jord. De litt større ungdommene jeg traff der, kom som flyktninger […]
Les mer …Det er mange måter å våkne på. Tidlig påskeaften morgen, omtrent klokka halv åtte, banket det på soveromsdøra. Inn kom to unge damer på to og snart fire år, bærende på hvert sitt gule stearinlys de hadde rappet fra stuebordet, og de var klar for å synge Santa Lucia. De hadde heldigvis ikke funnet fyrstikkene.. Livet med barnebarn er […]
Les mer …«Jeg snakket om identitet med konfirmantene i kveld, og at vi alle har flere av dem. Vi kan for eksempel være datter, søster, venninne, fagperson og organisasjonsmenneske på en gang.» Min nå voksne datter hadde steppet inn i undervisningen på kort varsel ved sykdom, og valgte altså å møte utfordringen ved å snakke med femtenåringene […]
Les mer …Det er så stille. Den siste ukens hendelser er for store, for uhåndterlige. Vi har ikke ord, og tankene kommer ikke ut. Selv forsøker jeg å søke kunnskap, forstå sammenhenger og på en eller annen måte få satt galskapen i system. En slags rotårsaksanalyse. Hva skjer? Hvorfor? Hvilke hendelser utløser hvilke? Hva blir neste trekk? […]
Les mer …
øy-coachen 