En av fordelene med mangfold, er at vi, hvis vi er villige til å lytte, får tilgang til nye perspektiver, også på vårt eget liv.
Jeg er ikke ofte på legebesøk, men her om dagen stiftet jeg bekjentskap med et nytt eksemplar av legestanden, og denne hadde vokst opp i en sydligere og mer urolig del av verden.
«Du må stresse mindre»
Etter en ganske så rutinemessig kontroll, ser han på meg og sier bestemt: «Du må bevege deg mer og stresse mindre.» Selv skuler jeg tilbake på ham, mens jeg tenker at disse rådene er både stereotypiske og innøvd, og svarer litt olmt: «Fortell meg om stress. Hva er stress?»
Spørsmålet lokker fram smilet hos legen, og responsen kommer fra en helt annen vinkel enn jeg hadde forventet: «Stress», sa han, «… det er å sitte rolig og bekymre seg.» Der og da bestemmer jeg meg for å like mannen.
Denne legen satte nemlig fingeren på noe jeg opplever som vesentlig, nemlig at belastningen av tankene vi tenker, kan være minst like store som belastningen av det fysiske arbeidet vi gjør.
Hva blir vi stresset av?
Selv har jeg sjelden følt på stress på grunn av stor arbeidsmengde, men når rammene rundt byr på usikkerhet og fravær av kontroll, kommer følelsen av å være stresset, snikende, og den krever oppmerksomhet.
Det siste halvåret har bydd raust på seg selv gjennom å kommunisere en rekke former for usikkerhet. Vi har kjent på usikkerhet rundt egen og andres jobbsituasjon, bekymringer for venner , familie og andre sårbare grupper i samfunnet, og uro rundt verdensfreden, verdensøkonomien og framtida til de som kommer etter oss.
I tillegg gjør vi mye for første gang. Oppgaver skal løses, gjester skal møtes og reiser gjennomføres på nye og tryggere måter.
Summen av alt dette innebærer en konstant beredskap, og bekymringstanker som kverner rundt i hodet store deler av døgnet. Det er dette som er stress, ihvertfall slik jeg ser verden. At vi ikke rakk alt vi skulle i dag, eller må jobbe noen timer ekstra i morgen, er som peanøtter å regne i sammenligning.
Bevegelse
Min leges tilnærming til stress er at det handler om «å sitte rolig og bekymre seg». Det kan ikke bety annet enn at nettopp bevegelse er en fin motvekt mot bekymringer. Selv om jeg ikke kan nok fakta om de fysiologiske sammenhengene her, har jeg en rekke ganger erfart at frisk luft og fysisk aktivitet har positiv effekt på mitt eget tankekaos.
Jeg tror på viktigheten av å komme seg ut, flytte beina og samtidig finne noe fint å hvile øynene på, og at det er bra for både kropp og sjel. En av mine motivasjonsfaktorer er å ta med mobilen og gå på motivjakt. Da alt var stengt ned i vår, fant jeg også stor glede i å ta med mat ned til Mjøs-kanten og spise lunsjen min der, det var mye mindre ensomt enn å spise alene.
Dagens nye kunnskap
Stress er ikke å ha mye å gjøre, men mye å tenke på. Bekymringene trives ikke like godt i friluft, så kom deg ut, luft tankene og løft beina! Dette kan bli en skikkelig fin dag, der nye løsninger vikler seg ut og tar plass!
Hvordan ser du på stress?
Matpauseplassen min 🙂
øy-coachen 