Kan jakten på sannhet stå i veien for læring?

Kloke (og mindre kloke) mennesker finnes overalt, i alle religioner, i alle verdensdeler, i alle nasjoner og i alle bransjer. Med dette som grunninnstilling meldte jeg meg på et foredrag her om dagen med tittelen «Kraften i å ta valg» med Tulku Lobsang Rinpoche, en gjestende buddhistmester og lærer fra Tibet.

Formen var helt annerledes og atskillig mer lavmælt enn det vi ofte møter på foredrag i den vestlige delen av verden. Hovedpersonen satt med bena i skredderstilling og pustet rolig med øynene lukket til forsamlingen hadde falt til ro. Først da var han klar.  Det var vi også, og timen som fulgte var slett ikke bortkastet. Jeg er ikke av de som noterer når jeg lytter, men vel hjemme skrev jeg ned fire setninger fritt fra hukommelsen, fire budskap som jeg valgte å ta med videre i mitt liv:

  1. There are two kinds of people, learners and followers. Don’t be a follower!
  2. You are in this world to learn, not to find the truth. Truth is poison, because then you stop learning!
  3. People who have found the truth are very dangerous. They do not listen anymore, they only talk!
  4. Dont’t change others, change yourself!

Er du en learner eller er du en follower?

Dette spørsmålet stilte jeg meg selv i bilen hjem, og etter en lengre indre monolog kom jeg fram til at jeg gjerne vil være en learner, i stadig utvikling og åpen i møte med andre mennesker. Jeg vil forstå litt mer hver dag, og bruke nysgjerrigheten min konstruktivt. Samtidig er jeg ærlig nok til å innrømme at det noen ganger er langt mellom liv og lære. Behovet for oversikt, kontroll og en viss struktur i det jeg holder på med, gjør at det iblant kan oppleves attraktivt med enkle svar og muligheten til å følge der andre har gått foran.

Er du i verden for å lære eller for å finne sannheten?

Hva er sannhet? Hvis den er noe absolutt, et endepunkt der reisen er over og vi er framme, vil jeg personlig heller være i verden for å lære. Vel er det noe trygt og oversiktlig i det å vite hva som er rett og hva som er galt i alle situasjoner vi møter, men det kan også oppleves trangt, og ikke så rent lite ekskluderende. Hvis jeg sitter på normen, eller har funnet sannheten, betyr det samtidig at alle som har en annen tilnærming enn meg, tar feil? Akkurat nå kjenner jeg veldig på denne konflikten. Kan noen ha helt rett i hvordan vi møter pandemitrusselen som setter hele samfunnet vårt på vent? Eller er det mangfoldet av tilnærminger som kan gi oss de svarene vi trenger, nå og for framtida?
Dette bringer oss over på neste punkt:

Mennesker som har funnet sannheten, er farlige, fordi de slutter å lytte.

Denne setningen ga meg litt å tenke på.  Og jeg har kommet fram til at jeg er enig. En god illustrasjon til dette fenomenet, er politietterforskeren som har bestemt seg for hvem som står bak en forbrytelse, og konsekvent søker etter spor og bevis som bygger opp under hans egen teori. Han har funnet sin versjon av sannheten, og sluttet å lytte, og gjennom dette valget går han glipp av viktig informasjon.

Å lytte for å lære og å utvide eget perspektiv, er en ferdighet vi må øve på hele livet, hvis ikke vil den forsvinne igjen. Lyttemuskelen må rett og slett trenes og holdes ved like. Vi mennesker er disponert for raskt å skape sammenhenger ut fra tilgjengelig informasjon, noe som igjen kan føre til feilslutninger. En fireåring jeg kjente, som nå har blitt en voksen mann, hadde trukket sine slutninger etter et gårdsbesøk han deltok på sammen med barnehagen. Med stjerner i øynene fortalte han ivrig om store tanker og om lange slanger, om kuer, jur og spener, og hvordan alt dette hang sammen. Til slutt trakk han pusten og smilte bredt, før han utbrøt: «Så nå vet jeg hvordan melken kommer inn i kua!» Denne gutten var ikke farlig, han var i bare i tidlig fase på sin egen oppdagelsesreise. Voksne mennesker derimot, kan bli svært farlige, både for seg selv og omgivelsene. Spesielt de som har omdefinert egne og hverandres feilslutninger til en felles fasit, og uten korrektiv velger kun å forholde seg til mennesker med samme utgangspunkt som dem selv.  

Du kan ikke forandre andre, det er deg selv du må forandre

«Det kan ikke ikke skje forandring», sa en coachlærer til meg en gang. For meg startet forandringen allerede mens jeg lyttet til foredraget. Ikke mye, men et lite knepp til høyre eller venstre, nok til at jeg framover vil ta litt mer bevisste valg hver dag knyttet til min egen rolle som learner. Min egen tilnærming til læring vil igjen kunne påvirke andre. Kanskje begynner din forandring gradvis mens du leser dette, i form av spørsmål du stiller deg selv underveis: «Hvem vil jeg være? Er jeg en learner eller en follower?»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s