Omgitt av gull – hvis vi velger å se det

Min kjære kollega Linda Merkesdal skriver igjen, denne gangen et drivende godt innlegg om verdien av forskjellighet. Linda er rådgiver, coach, Everything DiSC instruktør, utmarksforvalter OG bonde:
………….
I et ku-fjøs har du to mulige varianter, båsfjøs eller løsdrift. I et båsfjøs kommer Dagros inn og settes på en fast plass hvor hun står bundet store deler av året, hun har tilgang til mat og vann og blir melket flere ganger daglig. Hun kan ikke velge selv hvem hun står ved siden av, eller hvilken bås hun får.

I et løsdriftsfjøs kan Dagros velge selv hvor hun vil spise, ligge og hvem hun vil omgås. Likevel viser det seg at hun ofte spiser på samme plassen, ligger i samme liggebås og omgås de samme ku-venninnene sine. Hvis Gullros plutselig har lagt seg i HENNES bås, kan hun fort bli stresset. Hun legger seg i en annen bås, men finner ikke nødvendigvis den samme roen der.

Gullros er av den typen som ikke bryr seg om hvor hun ligger, og vet sannsynligvis ikke at Dagros blir stresset av at hun har tatt plassen hennes. Gullros opplever stress hvis hun må stå i kø ved melkeroboten, så hun passer på så godt hun kan å gå dit når det ikke er noen andre der. Felles for Gullros og Dagros er at når de er stresset produserer de mindre melk, ytelsen og trivselen går ned.

Verdien i ethvert selskap ligger i humankapitalen. Derfor er det også viktig å investere i gode verktøy for å ivareta alle medarbeidere. Dine omgivelser er ditt speilbilde på hvordan du påvirker de rundt deg. Gullros kunne for eksempel tatt innover seg at Dagros har en fast liggeplass, hvis hun legger seg der påvirker dette Dagros negativt. Da ville hun enkelt kunne legge seg et annet sted, og Dagros ville fått en mindre stressende hverdag. Hvis de hadde kunnet snakke om dette og opparbeidet en forståelse og gjensidig respekt ville det vært enkelt å fikse og ytelsen ville gått opp for Dagros med en gang. De har forskjellige komfortsoner de to. Likevel er det liten tvil om at løsdrift er det beste alternativet for Dagros og Gullros, da kan de velge selv, men hvis de i tillegg har en god kommunikasjon vil ytelsen opprettholdes og styrkes.
Enhver bonde vet at kuer får faste vaner og preferanser og opplever stress når de må ut av komfortsonen. Slik er det med oss mennesker også. I fjor høst ble det mye oppstyr rundt boka «omgitt av idioter», hvor folk opplevde å bli satt i bås. Når vi i Rådhuset Vingelen jobber med mennesker foretrekker vi løsdrift. For å kartlegge komfortsoner og folks forskjellighet bruker vi et spørreskjema som ved første øyekast ser ut til å sette folk i bås. Og brukt feil, kan den fort gjøre akkurat det. Vi bruker det som et kart for å finne forskjeller mellom medarbeiderne og hvordan vi nøytralt og konstruktivt kan snakke om disse forskjellene, slik Dagros og Gullros burde gjort, for å minimere energityver, og på den måten øke ytelsen og trivselen og av og til utvide komfortsonen.

Ofte er det små detaljer som tapper oss for krefter og energi og påvirker vår egen ytelse. Noe koster oss rett og slett mer innsats å få gjennomført. En adferdsanalyse kan hjelpe alle til å bli mer bevisst, både på oss selv og hvordan vi virker på andre. Hvis du og jeg skal jobbe godt sammen på samme team trenger vi å vite om hverandres styrker og energitappere. Da vil vi kunne utfylle hverandre bedre. Det finnes ikke noen fasit på adferd, men det finnes ofte en nøkkel til godt samarbeid og det er denne vi ofte finner når vi kobles på et team for å hjelpe dem til å samarbeide bedre.
Ingen er like