Myggstikk, tilhørighet og verdivalg

Det klør litt overalt på kroppen. En mild vinter og fuktig start på sommeren har gitt myggen gode vekstvilkår i år. I tillegg ble det sene utendørskvelder i helga, for varme sommernetter er sjelden vare her på fjellet, og må nytes i godt selskap. Overgangen mot ferietid er spesiell på mange måter, og i hodet begynner de lange tankene å ta form. De som handler om hva vi holder på med og hvor vi vil, sånn egentlig. Forrige uke hadde jeg en tjuvstart på ferien, noen varme dager i Toscana. Fint på mange måter, men hetebølgen fikk meg til å rømme hjem før tida.  Jeg, som alltid lengter ut og vil se mer, så plutselig livet på fjellet utenfra og lengtet inn igjen på tross av tåke, regnbyger og ensifrede tall på gradestokken. Det er noe med den klare lufta, de sterke sommerfargene og muligheten til å kle seg etter forholdene uansett vær. Og vissheten om at sommeren kommer også her, kort og intenst. Som nå.

For ikke mange dager siden hørte jeg en kommentar knyttet til at de viktige tingene skjer andre steder, og at unge voksne som velger en jobb på fjellet på mange måter setter livet sitt på vent. En underlig påstand sett fra mitt ståsted, fordi jeg møter disse menneskene daglig, som kolleger, kunder og jobbsøkere, og jeg lærer stadig mer om hva som driver dem og hva som ligger bak de valgene de tar. Verdivalg handler om flere ting, men her er de begrunnelsene jeg får når jeg spør direkte:

Familie, oppvekst og tilhørighet. De har vokst opp her og har sterke bånd til nærmeste familie, slekt, natur og i noen tilfeller gård og setereiendom.

Aktivitet. Dette er unge mennesker som har et bevisst forhold til den naturen området vårt kan by på, gjennom fjellturer, toppturer, sykling, klatring, ski,  hest, hund, jakt og fiske og mye mer.

Engasjement. Regionen har et rikt organisasjons- og kulturliv, og sterke interessemiljøer blant annet knyttet til  mat, økologi og bærekraft.  Her er det rom for å engasjere seg, bygge nettverk og gjøre en forskjell.

Bli sett. I mindre miljøer er det større mulighet for å bli sett, få ansvar og gripe muligheter. Hele veien fra tidlig skolegang og oppover er det rom og kultur for å se potensiale og kvaliteter, og utfordre den enkelte til å ta dette i bruk. Det er også like stor, eller større, sannsynlighet for å bli satset på i en liten organisasjon som i store konsern der man blir en av mange.  Flere jeg snakker med som har valgt å starte karrieren sin her på fjellet, forteller om studievenner i Oslo og andre steder som får mindre relevant arbeidserfaring enn det de opplever for egen del.

Selv opplever jeg det som et privilegium både å jobbe og snakke med  engasjerte og bevisste unge voksne som vet hvorfor de tar de valgene de gjør. De utfordrer tankerekkene mine og sørger for at jeg selv er i bevegelse og læring. Samtidig hører jeg jevnlig at deres egne valg blir underkjent av familiemedlemmer, venner og medstudenter, fordi de velger bygda framfor byen. Jeg har et ønske til de som underkjenner: Spør! Hva holder de på med? Hva lærer de? Hvor henter de energien sin fra? Hvordan bruker de kompetansen sin? Hvor mye ansvar tar de? Svarene kan overraske.

Og for arbeidsgivere som ikke har «oppdaget» denne gruppa, se en gang til gjennom søkerbunken, enten direkte rettet til dere eller gjennom fjelltrainee-ordningen. Ta sjansen, invester i læring både for egen del og for den eller de dere velger. Det er verdt det. Selv har vi to fjelltraineer, og enda ei som først startet som fjelltrainee og nå er fast ansatt. Fordi de tilfører noe som gjør oss i stand til å møte framtida. God sommer fra fjellet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s