Sint, sant, sunt???

Tittelen er hentet fra ei bok som jeg leste for mange år siden, av prest og foredragsholder Karsten Isachsen . Hvorfor blir vi sinte? Er det vi opplever når det koker, sant? OG er det sunt å bli så sint?  Jeg satt en kveld og diskuterte dette med en bekjent fra Finnmark, og vi kom fort fram til at evnen og viljen til å anerkjenne sinne som uttrykksform, er kulturelt og delvis geografisk betinget. Selv vokste jeg opp med en far som gikk og la seg hvis han kjente temperaturen stige. Etterhvert forsto jeg at han var redd sitt eget temperament og hva han kunne finne på å si eller gjøre. Så han forlot rommet. For sikkerhets skyld. Følgelig lærte jeg at sinne var en uakseptabel uttrykksform det bare var å legge lokk på jo før jo heller. Konsekvens senere i livet? Når ting kjentes feil, manglet jeg vesentlige verktøy for å håndtere det, og følelsene lagret seg i kroppen i stedet.

Etterhvert har jeg også blitt kjent med mennesker som har vokst opp med en helt annen toleranse for både utbrudd og kraftuttrykk. De opplever, ut fra sine forutsetninger, å uttrykke seg på en måte som de mener er en helt legitim form for tilbakemelding, uten alltid å forutse styrken på reaksjonen de får tilbake. For det er heftig å møte et annet menneskes sinne. Andre menneskers sinne berører oss. Vi går i forsvar, blir redde, utrygge, skamfulle, fortvilet, sårbare, og ikke minst overrasket. Temperament er mer enn en menneskerett. Det er også markering av grenser og og behov, at personen vi er sint på er viktig for oss. Samtidig utløser sinneutbrudd en forrykking av etablert samspill, og kan bidra til enten å lukke eller åpne for videre dialog, alt etter hvordan vi uttrykker oss og hvordan mottakeren oppfatter budskapet.

Klassikeren er mor som traver bekymret rundt på stuegulvet og venter på tenåringen som skulle vært hjemme for en time siden. Når han endelig dukker opp, er det ikke mer å være redd for, likevel reagerer hun med sinne. Jeg har vært i den situasjonen selv, både som (overrasket) tenåring og som mor en generasjon seinere. Vi mennesker er ikke, og skal heller ikke være, rasjonelle vesener.

En morsom variant av dette opplevde jeg da jentene var små. Den eldste hadde kranglet med ei venninne som var viktig for henne, og ba meg om råd. «Du forstår det, sa jeg, at det er de menneskene vi er mest glad i, som vi blir sintest på.» Noen uker senere hadde søstera vært borte ei helg, og det nærmet seg hjemkomsten. Vi snakket litt om å savne, og så kom refleksjonen som rekyl fra forrige samtale: «Jeg vet ikke om jeg er glad i henne, for vi krangler jo aldri?» Den siste biten tok de igjen en periode i tenårene, og kjærligheten, den har heldigvis overlevd alle fasene.

Selv har jeg i voksen alder lært meg å blir fortrolig med følelsesregisteret mitt. Jeg tror det gjør meg til et mer helt menneske. Jeg ønsker temperamentet velkommen, samtidig vil jeg jobbe videre med budskapet. Snakke for meg selv, også når jeg er opprørt, fortelle hva situasjonen gjør med meg, heller enn å rette pekefingeren mot den jeg er sint på. Det er også det Karsten Isachsen formidler i boka si. Sinnet kommer innenfra, det er ingen som gjør oss sint. Det er våre egne erfaringer, tankemønstre og følelser rundt det som skjer og de som er involvert, som er utløseren. Alltid.

Neste gang noen retter en dirrende pekefinger mot meg, håper jeg å huske dette: Det er noe med meg som er viktig for denne personen. Ellers ville han ikke blitt så sint. Når denne tanken først er tenkt, vil det også være lettere å lytte til det egentlige budskapet, uansett om innpakningen kan være vanskelig å håndtere i øyeblikket.

tynsetbrua

 

 

 

One thought on “Sint, sant, sunt???

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s