Bygdedyret trenger også en klem

Hodet mitt koker etter 3 dager på studietur med gode kolleger, på jakt etter vil-mennesker og mulighetsskapere i (Nord-)Trøndelag. Vi har snakket med bygdeutviklere, nettverksdrivere og mennesker som bruker ressursene sine til å skape både næring og tilleggsnæring for seg og sine. De har fått til mye, og presiserer viktigheten av å bygge nettverk, framsnakke hverandre og trekke lasset sammen. Likevel, når vi spør videre, kan de også fortelle om motstand, spesielt i tidlig fase. Motstand fra folk i bygda som ikke trodde på prosjektet, snakket det ned eller ristet på hodet, men som senere i prosessen, når andre har gått foran, snur til å bli aktive støttespillere. En annen (og heldigvis sjeldnere) type  motstand kan dukke opp når prosjektet viser seg å fungere enda bedre enn antatt, motstanden vises da i form av misunnelse og ulike former for boikott. Men aller mest har vi altså truffet kreative, arbeidssomme mennesker som tør å utfordre det bestående, og som på hvert sitt vis ser muligheter til  å styrke det lokalsamfunnet de er en del av.

I bilen mellom de forskjellige besøkene går diskusjonen høyt. Hva skal til for å skape endring og utvikling i et lite lokalsamfunn? Hvor viktig er det å få med seg alle? Hvor mye koster det å gå foran? Hvor henter de pågangsmotet fra?  Problemstillingen er gammel. Fra egen barndom husker jeg ordtaket «Ingen blir profet i eget land». Senere kom bygdedyret på banen som begrep. Om dette dyret ikke har formert seg, er jeg ganske sikker på at det fortsatt lever, i en eller annen fasong.

Men gjør det noe? Jeg tror nemlig bygdedyret har en viktig funksjon, som en slags vakthund som vokter det kjente og forutsigbare. Alle endringer er en potensiell fare, og behandles deretter inntil nye erfaringer tilsier noe annet. Da jeg for 10 år siden ble bedt om å ta prosjektlederansvaret for et jentesykkelritt på Røros, klarte vi å samle 150 syklister første året. De færreste av dem var lokale. Å betale for å sykle den faste søndagsturen sin, ble for dumt. Neste år var deltakerlista oppe i 500 navn, og prosentandelen rørosinger hadde økt betraktelig. Enda flere stilte året etter, da det sto 800 ivrige syklister på startstreken. Flere av disse hadde vært blant skeptikerne i starten, men så nå merverdien for lokalsamfunnet, med tilreisende, overnatting, handel, transport, mat- og kulturopplevelser.

Kanskje utfordringen egentlig handler om vårt eget tankesett i møtet med bygdedyret. Enten vi frykter eller latterliggjør det, kan måten vi reagerer på, forsterke problemet. «Bak enhver atferd ligger en positiv intensjon» sa en tidligere coachlærer til meg. De fleste bygdedyr har noe de ønsker å beskytte, en tradisjon, en oversiktlighet eller en nødvendig inntektskilde i sin egen hverdag. Hvis vi ikke ser dette, men idiotforklarer motstanden vi møter når vi utbasunerer skapertrangen vår, kan vi uten egentlig å ville det, yppe til krig. Alternativt kan vi velge å lytte og stille åpne spørsmål, og kommunisere tydelig bakgrunnen for egne planer, og hva som er vår positive intensjon for stedet og bygda. Det er vårt eget ansvar å kommunisere at det vi vil, handler om noe mer en å begynne å ta betaling for sykkelturer som før var gratis. Likevel er det er risiko for at heller ikke den strategien virker. Prosjektet kan fortsatt gjennomføres, men da må vi tåle ikke å være bestevenner med alle, bare vi har tatt avsjekk med de som står oss nærmest, og de vi er avhengige av for å få det til. Overfor resten av verden, bygdedyrene inkludert, er det tilstrekkelig å utøve helt allminnelig folkeskikk. Det er vi som setter dagsorden, hver eneste dag, på hvordan vi selv agerer, og hvordan vi reagerer i møte med andre mennesker.

20160428_151708_001

Stokkøya og Bygda 2.0, ett av flere steder vi besøkte på turen

20160428_172056

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s