Er alle dyre råd gode?

Ingen er helt alene i verden, og takk og pris for det. Likevel, det å forholde seg til andre mennesker er en krevende oppgave, og innimellom dras vi inn i prosesser og veivalg det kan være vanskelig å forstå omfanget og konsekvensene av, både for oss selv og andre. Det er på dette stadiet rådgiverne dukker opp, i form av alt fra venner og bekjente, til betalte tjenester.

Men hva er egentlig et godt råd? Selv tenker jeg på råd litt slik som den vesle jenta som på julaften åpnet ei pakke hun ikke helt forsto: «Åh, akkurat det jeg ønsket meg, men hva skal jeg bruke det til?»

Det er ikke så ofte jeg klarer å terge på meg andre mennesker, men det har skjedd, og det kommer til å skje igjen. Det pussige er at de siste gangene jeg har havnet i slike situasjoner, har jeg funnet en fellesnevner i opptakten til den konflikten som oppsto: Jeg har vært usikker, jeg har bedt om råd, og jeg har fulgt disse rådene ukritisk. Dette er på ingen måte en kritikk til rådgiverne jeg har brukt eller hva de har foreslått. Det handler rett og slett om min egen ukritiske bruk av de rådene jeg har fått, uten å gå veien gjennom eget hode og hjerte.

Felles for de aller fleste råd, er nemlig at de gis ut fra rådgiverens forutsetninger, erfaringer og virkelighetsforståelse. Så når noen forteller deg hva de ville gjort hvis de var i samme situasjon, uansett hvor dyktige eller erfarne du opplever at de er, er ikke det ensbetydende med at det samme handlingsmønsteret passer for deg.

I første rekke handler det om jeg-du sortering, eller ordtaket «Den vet best hvor skoen trykker som har den på.» Vi kan be om råd, men beslutningene må være våre egne. Vi kan ikke løpe fra våre egne valg, og ingen kan ta dem for oss, for det er vi som skal leve med konsekvensene etterpå.

Et råd i min verden trenger ikke føre til handling direkte. Merverdien av å ha tilgang på rådgivere ligger mer i muligheten for refleksjon, blant annet gjennom kontrollspørsmål:

Hva ønsker jeg å oppnå? Har jeg beskrevet problemstillingen tydelig nok? Ser rådgiveren hele bildet?  Ser jeg hele bildet? Hva hvis jeg går inn fra en annen vinkel? Er jeg klar for å ta dette valget nå, og konsekvensene som følger? Hva mer trenger jeg? Kjennes det riktig ut?

Selv et dårlig råd kan bli et godt råd hvis vi kjører det gjennom hele spørsmålsbatteriet, fordi vi for hvert nye spørsmål vi stiller oss selv i denne prosessen, blir tryggere på hva vi egentlig ønsker å oppnå. Og her er rådgiveren en viktig katalysator. Mitt råd? Fortsett å be om råd, gjerne flere også, men velg nøye hva du vil bruke dem til. Bruk både hjernen og hjertet. Husk at det er ditt eget liv det handler om.

«Skal jeg til høyre eller venstre i dette krysset?», spurte Alice i eventyrland. «Hvor har du tenkt deg, da?», spurte katten tilbake. «Det vet jeg ikke», svarte Alice. «Da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du tar…»