Ikke som oss

Jeg har bestemt meg for å gå til krig, nærmere bestemt til språkkrig. I disse migrasjonstider har jeg blitt utrolig bevisst språkvalget knyttet til meningsytringer og beskrivelser av mennesker vi ikke kjenner. Egentlig har jeg vokst opp med denne bevisstheten, og med ei mor som tidlig gikk til angrep mot uttalelser som: «De er litt rare, de er ikke som oss.» ved å parere med:«Kanskje ser de på oss som litt rare også?»  Min krig retter seg primært mot uttrykk som «slike folk» «sånne derre» og ikke minst: «lykkejegere». Ord om skaper avstand i stedet for ny kunnskap, og som i tillegg grupperer mennesker som har minimalt til felles ut over det at de er i bevegelse. «Integrering» er et relativt nytt ord i språket vårt, men problemstillingen er eldgammel, og jeg tror at hvis vi skal lykkes med den type arbeid, må vi starte med språket.

Det er ikke mange dagene siden jeg selv ble fersket i unyansert språkbruk, der jeg kategoriserte kinesere på generelt grunnlag (ikke negativt, men generaliserende) og ble straks korrigert med at i Nord-Kina, der fungerte ting helt annerledes enn lenger sør. Pling. Ny kunnskap rett inn. Fordi noen tok seg bryet med å korrigere meg.

Egentlig slo jeg på pc-en nå for å forberede et innlegg om innovasjon.  Nyskaping. «Det bur visst en innflyttar lengst nord i bygdi» sang Geir Lystrup i si tid, «tenk at han brukar furu til juletre i staden for gran. Det gjør ingentingen, han bryr vel ingen, ingen drikk juledram hos han likevel.»  De jeg skal snakke til, og med, er matprodusenter.Det slår meg at uten innflytterne hadde mathverdagen i Norge sett helt annerledes ut. Som enslig, fulltidsarbeidende småbarnsmor, hendte det at jeg tok snarveien om vakumpakket pitabrød med diverse innhold for å få middagen raskt på bordet. En dag la sjuåringen inn protest. Hun hadde fått en palestinsk assistent på SFO som tok med pitaovnen sin på skolen og bakte til ungene. Og mine masseproduserte holdt ikke lenger mål. Jeg så ingen annen råd en å be oss på besøk til henne og mannen for å lære bakekunsten. Det ble en vellykket kveld, men hun hadde ett spørsmål til meg som hun hadde lurt på lenge: «Hvorfor er ikke mat viktig for nordmenn?» Riktignok også en generalisering, men hun hadde et poeng. Ost for eksempel, var ensbetydende med gulost og brunost fram til ganske nylig, og de første lokale ysteriene på nittitallet måtte ut av landet for å lære. For ti år siden traff jeg ei nederlandsk dame som hadde funnet kjærligheten hos en melkebonde på Inderøy. Heldigvis for oss tok hun med oppskrift på goudaost i bagasjen da hun kom flyttende. Thaimat er i ferd med å bli fast innslag på lokalmatdager rundt i landet. Takket være migrasjon.

Jeg ringte en kollega i ånden her om dagen, vi jobber med mye av det samme, og dessuten driver hun et prosjekt der hun bor som de har kalt Bygda 2.0. Neste versjon bygd. Hun hevdet at bygda 1.0 hadde gått ut på dato, og at for å få unge voksne til å flytte tilbake, var det viktig å fokusere på nye verdier knyttet til mat, natur og arkitektur. Og på samhandling på tvers av bransjer og fagområder. Prosjektet utfordrer folk til å dele kunnskap, og til å utvikle produkter og tjenester ingen av deltakerne ville klart alene. Men som hun sa: «Vi har fokusert altfor mye på tilbakeflytting. For å få til virkelig endring, må vi ha tilflyttere, og når de er godt i gang, kommer tilbakeflytterne etter.» Derfor har de utviklet Åfjordspizzaen, en ekte italiensk pizza basert på gode, norske råvarer og blåskjell dyrket i Åfjord. Det er innovasjon, det. Jeg tror fortsatt vi må starte med språket.

Åfjordspizza

Åfjordspizza

 

 

 

 

3 thoughts on “Ikke som oss

  1. Hei!
    Så mange flotte vinklinger du har😊 Setter de alt for mange tankene jeg har fra før, i skikkelige svigninger og det er bra! Ha en fin dag!
    Kalle:)

    Sendt fra min Windows Phone
    ________________________________

    Likt av 1 person

  2. Hei igjen Kalle og Kari! Ja Kari, jeg tror meningen er at vi skal være lykkejegere også, slik du tolker ordet. Og til deg, Kalle, jeg skriver gjerne for å få tankene UT av hodet når det begynner å koke der, rart (og fint) å tenke på at de flytter seg over i et nytt :-).

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s