Tørre å velge side

«Det skal minst to til for å slåss» lærte vi i oppveksten, og kom vi i skade for å klage på en jevnaldring for noe han eller hun hadde gjort, måtte vi forberede oss på motspørsmålet: «Hva gjorde du først?» Disse reglene har fortsatt mye godt for seg, også i arbeidslivet. Vår egen atferd påvirker omgivelsene, og vi er sjelden helt uforskyldt i det som skjer rundt oss.  Jo mer åpent vi går inn i det minefeltet som kommunikasjon er, jo større sannsynlighet er det for at vi får kartlagt hva som butter, og hvordan vi skal håndtere det til beste for alle parter.

Men noen ganger er det ikke helt slik. Det er naivt å tro at alle konflikter i arbeidslivet kan snus til vinn vinn situasjoner.  Når det ene verktøyet etter det andre er prøvd uten synlig effekt, og partene fortsatt står der med  uforenlige mål for hva de ønsker å oppnå, er det ikke uvanlig at en tredjeperson kobles inn for å løse floken. Denne tredjepersonen kan ha ulike formelle roller, leder eller støtte-/stabsfunksjon internt i organisasjonen, det kan være en innleid coach eller bedriftshelsetjenesten virksomheten er knyttet til. Selv har jeg rukket å være innom alle disse fire rollene i yrkeslivet mitt. Jeg er oppdratt og utdannet til å se ting fra ulike sider, og forstå den enkeltes atferd ut fra denne personens ståsted og forrutsetninger. Likevel, det viktigste jeg har lært i denne type situasjoner, er rådene fra legen jeg jobbet sammen med i bedriftshelsetjenesten. «Du må tørre å ta stilling.» sa han. «Alle gjør feil og dumme ting, og spesielt når de er i en presset situasjon, men du må velge hvem av dem du tror mest på.»

Kanskje handler det om potensial, og om å se under overflaten. Konflikten mellom to personer kan vært låst, og begge kan i første rekke oppleves like steile. Ved nærmere undersøkelser viser det seg likevel at den ene stadig havner i tilsvarende kamper, mens den andre er overrasket over sin egen manglende evne til å håndtere en uvant situasjon, og ønsker å lære av det som skjer.  I mitt hode er det slik at gjentakende uheldig atferd krever grensesetting og konsekvens, mens den andre parten i større grad trenger å få utvidet verktøykassa si for å unngå at denne gangens ukloke valg få utvikle seg til et mønster. For å få til dette, er det viktig for meg i  tredjepersonrollen å ta stilling, for eksempel i form av: «Det er ikke alt du gjør som er like klokt i denne saken, men jeg forstår det du gjør som en helt normal reaksjon på en unormal situasjon. Det jeg kan hjelpe deg med, er flere verktøy og innfallvinkler hvis tilsvarende situasjon skulle oppstå igjen.» Eller sagt på en annen måte: «Jeg velger å tro på deg, og jeg tror på læringspotensialet ditt.» Grensetøyeren derimot trenger tydelige, forutsigbare og strukturerte meldinger, og, hvis nødvendig, dokumentasjon på avtalebrudd og oppfølging i hht juridiske spilleregler i arbeidslivet.

En uheldig bieffekt av konfliktsituasjoner i arbeidslivet, er utrygghet. Hvem kan jeg gå til? Har jeg ryggdekning for det jeg gjør? Blir jeg trodd? Har jeg tillitt? Her igjen er rådet fra legekollegaen min avgjørende for den enkeltes arbeidshelse. Vi som er inne i ulike tredjepersonsroller må være tydelige. «Ja jeg tror på deg. Jeg har tillit til de positive intensjonene dine, og jeg kan veilede deg i måten å håndtere de utfordringene du må regne med å møte.» Det finnes ikke noe som heter delvis tillit, eller som en styreleder uttalte seg i avisen for noen år siden: «Jeg har forsåvidt tillit til daglig leder.» Slike uttalelser er ikke helsefremmende for en leder som står i hardt vær. Jeg vil faktisk gå så langt at utydelighet er mer helsefarlig enn en klar melding om manglende tillit. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg har hatt behov for å spørre: «Har jeg din tillit, eller har jeg ikke?» Da spørsmålet ble besvart med: «Du har min hele og fulle tillit, men jeg synes at….»  måtte jeg gå flere runder med meg selv for å finne en konstruktiv måte å gå videre på.

Det er kjipt å ikke bli trodd. Det er kjipt å være den som får klar melding om at det ikke blir en ny sjanse når en konflikt har låst seg. Men landskapet er i det minste oversiktlig, meldingene klare og rammene tydelige. Jeg kjenner en mann som kom dit på den forrige arbeidsplassen sin. Han hadde malt seg inn i et hjørne. For han var det det som måtte til for å ta grep. Han er nå en betrodd medarbeider hos en ny arbeidsgiver, og det ansvaret tar han på alvor. Enda et eksempel på hvor viktig det er å tørre å velge side.

DSC_0623

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s