Helt Johan

Jeg har lyttet til en klok mann i kveld. Og det på en dag jeg ikke føler meg spesielt klok, en dag det er ekstra nyttig å få sitte helt i ro og ta imot andres erfaringer, refleksjoner og spissformuleringer samlet gjennom et langt liv. Johan Kaggestad, i følge informerte kilder 71 år, og ei merittliste langt ut over det alminnelige. Han snakket om å mestre, streve, øve og gjøre hverandre gode. Og om plikten til å gjøre det beste ut av de rammevilkårene vi har.

Han hevdet at ikke alle var enige om den plikten, uten å utdype den påstanden nærmere. Jeg tenker at jeg på lang vei er enig med Johan Kaggestad i det, men at jeg får lyst til å dele de uenige i to grupper; de som går til sitt ned aksjon fordi rammevilkårene er «feil», og de som slåss for å endre rammevilkårene. Selv faller jeg tilbake til den første av Virginia Satirs fem friheter :

1. Friheten til å se og høre det som er, i stedet for det som burde være, var eller kommer til å bli

Denne friheten framstår viktigere og viktigere for meg. Rett og slett fordi jeg stadig møter mennesker som har gått i heng på akkurat denne tematikken, og noen ganger står jeg der selv, med begge beina solid plantet i hvordan ting egentlig skulle vært. Det var ikke sånn livet skulle bli. Ting burde vært annerledes. Alt var bedre før, eller bare vent så skal dere få se..

Selv øver jeg meg på denne friheten, og på å tenke at «ja det burde kanskje være annerledes, men slik er det nå.» Og jeg ender opp med at svaret verken ligger i ordene «var», «burde» eller «blir», men i «er». For skal vi reparere noe, må vi starte her og nå. Med det som er vanskelig og det som er mulig innenfor rammevilkårene vi lever i. Fokuserer vi på elendige rammevilkår, blir vi der vi er, og graver oss selv lenger ned. Slik tenker jeg. Om jeg har noen eksempler?

Min tanke: Jeg har sagt noe dumt, og burde ikke gjort det.  Hadde det ikke vært for noe som skjedde før, ville dette ikke vært et problem nå.

Min frihet: Jeg har sagt noe dumt, og min frihet ligger i å se det som det er, og gjøre noe med det.

Min tanke: Selv Afghanistan protesterer på norsk asylpolitikk og tvangsutsending av barnefamilier til utrygge oppvekstvilkår. Det er ikke et slikt internasjonalt omdømme Norge burde ha, og de t er ikke slik vi burde behandle barn i Norge.

Min frihet: Jeg kan være uenig, jeg har en ytringsfrihet og full mulighet til å bruke den. Jeg kan gi mitt bidrag til å endre rammevilkårene.

Ja jeg tenker at vi alle har en plikt til å gjøre det beste ut av rammevilkårene vi har. Og skulle vi tenke at disse rammevilkårene ikke er bra for oss, eller for andre, skal vi fortsette å jobbe innenfor dem, og samtidig utfordre dem der det oppleves riktig og nødvendig. Men å melde oss av og si det er rammevilkårene sin skyld? Hmm..

I kveld har Johan Kaggestad utfordret rammevilkårene for bruk av uttrykket «helt Johan».  Det synes jeg er helt greit. Takk til Sparebanken Hedmark som har invitert Johan til fjells.

Kaggestads flytsonemodell med delmål

Kaggestads flytsonemodell med delmål-strategi

Lurer du på de 4 andre av Virginia Satirs 5 friheter?

2. Friheten til å føle det du gjør, istedetfor det du burde føle.

3. Friheten til å si det du tenker og føler, istedetfor det du burde tenke og føle.

4. Friheten til å be om det du ønsker, istedetfor å vente å se om du kanskje får det.

5. Friheten til å ta sjanser på egne vegne, istedetfor alltid å være på den sikre siden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s