Er du i vater etter ferien?

Jeg traff en kjenning i dag og utvekslet erfaringer om sommeren, været og tilstander forøvrig. «Jeg ser på de bildene du har lagt ut at du kommer til å være i vater når du begynner på igjen etter ferien», smilte hun. «Hmm» tenkte jeg, «Vater?» Ordets mange betydninger seg inn over meg. Det er ikke mange bildene jeg har publisert, men de få handler faktisk om vann, rette linjer, vater, stabilitet.  Jeg har søkt ro denne sommeren. Tid til å tenke, stabilisere, reflektere, og blikket mitt har søkt mot rolige flater og rette linjer. Det har vært viktig, og nødvendig. En vår med rekordhøyt tempo, nye utfordringer og en stor kontaktflate mot omverdenen har krevd det jeg har hatt å gi av utadvendt atferd og kommunikative ferdigheter. Den ene oppgaven har avløst den andre, og tenkepausene har vært få og korte. Jeg liker dette livet, og alle møtene med mennesker som følger med. Hvert prosjekt og hver samtale gir meg noe tilbake, og energi til å fortsette det jeg holder på med. Men selv om jeg tilhører den mer ekstroverte delen av menneskeheten,  er jeg ikke bare det. I likhet med de aller fleste mennesker jeg kjenner, trenger jeg også  tid til å tenke, lese, skrive og rett og slett slappe av uten den årvåkne tilstedeværelsen som hverdagslivet krever.

Ferien har vært både aktiv og sosialt givende sammen med mennesker jeg er glad i. Nå som den nærmer seg slutten, har jeg ryddet plass til det jeg kanskje trenger like mye for å komme meg i vater, nemlig noen få dager med meg selv, bøker jeg skulle lest for lenge siden, stille dager uten klokke og struktur, og en god porsjon frisk luft på toppen. Blikket og kameraet har søkt mot vater i hele sommer, og nå er det min egen tur. Puste rolig. Følge min egen rytme. Vatre meg selv opp til en krevende, men morsom høst. Den begynner på mandag.

Er du i vater etter ferien?

Her er tre glimt fra min sommer, tre ulike landskap i vater:

Katrinelund

Hester i tåke

Åfjord

6 thoughts on “Er du i vater etter ferien?

  1. Jepp, i ferien var jeg i vater. Tror jeg. Det var i det minste ikke vertigo jeg opplevde. I to uker var kjæresten og jeg ungeløse, og fikk litt mer tid til hverandre enn til vanlig. Jeg tenker på vater som i en form for ro. Eller harmoni. Uten at jeg av den grunn slipper unna alt som rører ved meg av den grunn. Men det var ingen dype bølgedaler, og toppene var som på solskinnsdager uten for mye vind.

    Etter det ble jeg bestefar, fikk litt helseutfordringer, kjæresten begynte å studere igjen etter mange års fravær, og alt økte så mye i tempo at det ble lite rom for tanker om høsten. Men nå begynner jeg å se fram mot høstens oppgaver igjen. Så noen batterier har nok blitt ladet.

    Ha en fin dag, og en fin høst.:)

    Bjørn

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s