Vil ikke høre!

Litjmor har vokst seg stor i vår. Språket er i rivende utvikling, og egenviljen blomstrer. Hakk i hæl kommer jeg/du sorteringen i form av «min!», «mamma sin!» og andre nødvendige uttrykk  for å rydde i eget verdensbilde.  Og så vil hun ikke høre. Ikke alltid, og spesielt ikke når hun har oppdaget en morsom lek som vi voksne ikke setter like stor pris på, enten fordi den i gitte situasjoner kan være farlig, eller fordi den skaper merarbeid for oss.

Samspillet som følger, fascinerer meg, både som bestemor og coach. Jeg ser nysgjerrigheten og kreativiteten som ligger bak stadig nye påfunn, jeg ser lyset i øynene hennes når hun vet at hun opererer i grenseland for det hun har lov til, og jeg ser hvordan hun stadig utfordrer egne grenser, utvider aksjonsradiusen sin og opplever nye områder hun behersker. Hun er levende til stede i eget liv, og synes det er et fantastisk sted å være. Selvfølgelig må vi sette grenser, ikke minst for at hun skal få mulighet til å tøye og utfordre dem.

Snart fyller litjmor 2 år. Sist jeg reiste videre etter noen dager sammen med henne, var neste stopp veiledningssamtaler med til sammen 8 personer i  tidlig etableringsfase. Å starte egen bedrift er en ny måte å utfordre egne grenser på . Problemet er at vi i veien mot voksenlivet lærer oss å høre. Vi hører på det som ikke går an, vi hører på hva som er upassende, hva som kan gå galt, og hvor vi ikke strekker til. Sakte men sikkert aksepterer vi egne begrensninger, både reelle og de som er påført av oss selv eller andre. Vi utsetter å ringe den kunden vi gjerne skulle hatt, det kan jo hende han ikke er interessert. Vi utsetter å presentere planene våre for andre, i tilfelle de ikke holder mål.  Vi glemmer det som de aller fleste 2 åringer tar som en selvfølge: Vi kan ikke både øve og se bra ut samtidig. Hvis vi hadde blitt født med den begrensningen i hodet at vi må kunne alt før vi setter i gang, hvordan ville vi da lært å gå, snakke og løpe?

Jeg tror det er viktig å mane fram toåringen igjen, med all den entusiasmen, nysgjerrigheten og pågangsmotet det innebærer å være to år. Det handler om evnen til ikke å høre, og viljen til å øve og øve til du oppnår det du har bestemt deg til å få til. Nederlaget er stort  og dramatisk når hun møter en hindring på veien, men det varer aldri lenge før hun er i gang igjen. Toåringen har få begrep om hva som ikke går an, og det viser seg stadig at hun kan mer enn du tror!

comfort zone

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s