Tanker en 1. mai morgen

Jeg er for satsing på utdanning på alle nivå. Utdanning styrker evnen til å løse komplekse problemstillinger og til å se og skape nye muligheter. Disse ferdighetene er viktige for landet vårt, og ikke minst for utviklingspotensialet i hvert enkelt småsamfunn. Likevel hoppet jeg i stolen noen år tilbake da jeg som som tilhører til avslutningsseremonien for et russekull, fanget opp denne meldingen til  ungdommen fra en sentral representant fra skolens ledelse: «..når dere nå skal ut i militæret, til ulike studiesteder eller arbeide et år før dere velger hva dere skal studere…» Hva sier en slik melding til de av ungdommene som står der og vet at de blir værende på dette tettstedet der de har vokst opp, og bidra til verdiskapning innen handel, industri, offentlig og privat tjenesteyting eller landbruk? Er det noen som forteller dem at at de nettopp derfor er verdifulle for regionen vår, og at den realkompetansen og de praktiske ferdighetene de tilegner seg på vegen også handler om personlig utvikling?

Altfor ofte møter jeg mennesker som snakker ned sin egen verdi og sin egen kompetanse på grunn av utdanningsnivå. For noen år tilbake handlet dette om mennesker som sluttet skolegangen etter grunnskole eller hadde «bare» videregående utdanning. Det nye de siste årene, etter at utdanning på masternivå har blitt lettere tilgjengelig for studenter flest, og også mer etterspurt i arbeidsmarkedet enn tidligere,  er at jeg møter stadig flere med «bare» bachelor.  De setter likhetstegn mellom utdanningsnivå og ferdigheter, og glemmer å telle med den kompetansen de har tilegnet seg gjennom erfaringer, samfunnsdeltakelse, arbeid og sosialt samspill.  Det er da jeg tenker at teori har liten verdi alene, det er anvendt teori i praktisk hverdag som skaper framdrift og resultater. For å få dette til er vi avhengige av hverandre, og av summen av det hver og en av oss kan bidra med. Dette er vi ikke flinke nok til å formidle, ikke til barn og unge under utdanning og foran veivalg, ikke til voksne med ulike roller i arbeids- og samfunnsliv. Hvem vi er? Alle som jobber med utdanning, ledelse, rådgiving, coaching, politikk og som rollemodeller forøvrig. Vi må aldri glemme å fortelle til de vi møter at:  «Du er bra nok. Og uansett hva du tror du er, er du alltid mer enn det!» Å møte mennesker på denne måten vil aldri hindre noen fra å gå utdanningsløpet ut, snarere tvert imot, dessuten vil l det styrke selvbildet og pågangsmotet til den som velger en annen vei inn i voksen- og arbeidslivet.

Konflikten mellom teori og praksis er ikke ny. Alf Prøysen ville fylt 100 år i år.  Selv om det er de «snille» visene hans som har fått størst gjennomslag, kunne han også være skarp i kantene, slik som i «Kjærringkjeft».

KJÆRRINGKJEFT

Det svinge ei lykt på en spiker i natta.
Surr-surr-surr-surr
Det raspe og riv i ei sag oppi Bratta.
Surr-surr-surr-surr
Det er a Matja Brattsveen som står og sage ved,
for mæinn hennes Matja har itte tid tel det,
hæin tenkje kloke tanker og veit så god beskjed.
Og nå ska æille ting ta slutt og hele væla slettes ut,
og vi ska følgje med.
Høll kjæften din gitt sa a Matja og gikk ut
Surr-surr-surr-surr
Du tala på vett men det ser itte slik ut
Surr-surr-surr-surr
Men kæin du redde tida og væla som er grå
ved at du sitt og tenkje og læs og spytte skrå
så er det itte meg i mot at himmeln skal bli blå
Men vedkassa er like tom og det lyt den som er for dum
gå ut og rette på
Men hvis du kæin tenkje så væle forgylles
Surr-surr-surr-surr
ska je saga rågran så vedkassa fylles
Surr-surr-surr-surr
Nå ska det snart bli oppsving i æille verdens læind
Nå sitt’n Jens ved bordet og tenkjer æilt hæin kan
Ja ska’n tenkje tanker så trengs det stor forstand
Men den som står og riv og slit så kubben hopper hit og dit
treng bære litegrann
Ja, je er så dom som ei kjærring lyt vara
Surr-surr-surr-surr
Skar’n livberge seg med ‘sa vettuge kara
Surr-surr-surr-surr
Du seier je ska vente så skal je nok få sjå
Men je ska itte vente da, det kæin du klå deg på
Og sku det skje så gæli at væla sku forgå
og det jeg saga opp i kveld sku vara fåfengt arbeid lell
så ska je stå på skire trass 
og ta en kubbe tel!

One thought on “Tanker en 1. mai morgen

  1. Vi måler etter det som kan telles og «verdisettes». Både oss selv og andre. Kommer mye galskap ut av det.
    Dessverre.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s