Hvem vil du bety noe for?

«In this world people worry to much. They try to mean a lot to all people, but end up meaning nothing to anyone» Fritt sitert fra mandagskveldens «Walkabout» på NRK, der en britisk godseier restaurerer en falmet erverdig herregård og reflekterer over den generelle samfunnsutviklingen. Tidligere på  dagen kom jeg over humorsiden heltnormalt.no som harselerer over vårt behov for å dokumentere hver bevegelse vi gjør, og dele oppdateringene på sosiale medier. Jeg ble litt tankefull da jeg leste siden, fordi jeg opplevde at den var morsom med bismak, og dessuten et varsko om at vi er på feil kurs, uten verken kompass eller retningssans.

Behovet for å bety noe for noen er både uselvisk og selvsentert på en gang. Uselvisk fordi vi alle har et behov for å være til nytte og dermed bidra til fellesskapet og helheten. Selvsentrert fordi vi gjerne vil ha noe igjen for dette. Vi vil bli sett, verdsatt og likt, enten vi leverer på jobb, i fritida eller på utvalgte arenaer for spesielt interesserte. Får vi ikke dekket dette behovet på andre måter, byr sosiale medier på et utall muligheter for selveksponering, noen åpenbare, andre under dekke av å oppdatere, informere eller underholde mennesker vi gjerne vil bety noe for. Samtidig er vi redde for ikke å strekke til, være hippe, kloke, kreative, spreke eller morsomme nok.

Humoren  forandrer seg også. På åttitallet lo vi hjertelig, men kanskje ikke helt snilt, av historien om Kjell Bækkelund som ønsket en enkel 50 års markering og dermed inviterte kun 300 av sine nærmeste venner. Poenget er blitt borte på veien, og kontrasten er stor til ordtaket som fulgte med et album jeg fikk i gave noen år tilbake: «Den som har hatt fem venner i livet, har levd et rikt liv.»

Selv er jeg av dem som har økt både omgangskrets og antall «venner» med årene, samtidig som den indre kjernen har krympet litt. Med den indre kjernen tenker jeg på de menneskene som er med meg, og som jeg er med på samme måte i både med- og motbakker. Vi trenger ikke møtes oftere enn andre, men vet vi er der for hverandre når det virkelig røyner på, og ikke minst: det å se er like viktig som å bli sett.

Samtidig er det viktig å være bevisst at vi betyr noe for andre langt ut over de nærmeste, i kraft av hva vi gjør, hvordan vi møter mennesker i hverdagen, oppmerksomhet vi gir, støttende kommentarer, vennlige smil, praktisk bistand og interesserte spørsmål. Fokuserer vi mer på dette enn på å kringkaste egne mestringsopplevelser, oppnår vi trolig mer av det de fleste av oss innerst inne søker etter, å være betydningsfull. Vi ser  de menneskene som ser oss, og når vi ser andre blir vi sett. Men denne kabalen går vanskelig opp hvis konkurransen handler om at alle vil bli sett først og oftest.

løvetann

En liten Prøysen-strofe til slutt, til våren og til oss mennesker:

Å, den som var en løvetann
som sto i skitt og sølevann
i Bispegata 3.
Den aller første løvetann
som blusset bak et søplespann
i Bispegata 3.
Og noen skulle plukke meg,
og «noen» skulle være deg.
Du festet meg på blusen din
og trippet ut i sol og vind,
og jeg fikk være med.

 

5 thoughts on “Hvem vil du bety noe for?

  1. Å betyr noe for noen er viktig for de fleste av oss. Om vi påberoper oss å ikke ha denne trangen, tror jeg det har sin årsak i noe som ikke er godt å kjenne på. Og som en derfor kanskje velger å fortrenge.

    Å bety noe for noen kan vi gjøre på forskjellige måter, og med forskjellig vektlegging. Når du skriver blogg, tenker jeg at du håper det du skriver skal bety noe for noen. Om det gjør det, så betyr jo du også noe. Når jeg lager kunst, vil jeg at det jeg lager skal berøre noen. Kanskje få dem til å tenke en ny tanke, eller se på noe fra en ny vinkel. Om de gjør det, betyr jeg har skapt noe, og det betyr at jeg også har en betydning. I tillegg har en jo det med å betyr noe for sine nærmeste. I betydningen føle seg elsket og verdifull.

    Det er mange som berømmer det å ha venner. Selv er jeg venneløs, og lever godt med det. Det å være venneløs betyr ikke at jeg alltid er alene eller at jeg er ensom. Det handler mer om definisjon. Jeg skiller mellom venner, familie, bekjente og kollegaer. Så det betyr ikke at jeg ikke har et nettverk eller folk rundt meg som betyr noe for meg. Min siste venn døde for et par år siden. Og slik jeg har det nå, har jeg nok med de folka jeg omgir meg med. Jeg trenger mye tid for meg selv. Blir det for mange å forholde seg til klarer jeg ikke å skape noe. Hvordan det blir framover vet jeg ikke. Kanskje dukker det opp noen jeg etter en stund finner det naturlig å kalle en venn, kanskje gjør det det ikke. Uansett føles det greit å være meg slik jeg har det i livet mitt nå, med de som er rundt meg.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Hei igjen Bjørn, egentlig tenker jeg at du ikke er venneløs, siden kjæreste og barn/familiemedlemmer man er knyttet til, ligger innenfor min forståelse av vennebegrepet. Ellers følger jeg det godt på. det du skriver. Ønsker deg en fin dag 🙂

      Lik

      • Jeg diskuterte med kjæresten min dette med venner etter at jeg svarte deg, og hun tok også tak i det med hva vennebegrepet innbefatter. Og hun var enig med det du skriver her.:)

        I tillegg tenkte hun at vennebegrepet kan benyttes selv om en ikke er gjensidig hudløs mot noen. Mens jeg tenker på en venn som noen en ender opp med å dele nærmest alt med. I betydningen kamerat. Ikke som naboen en inviterer på kaffe to ganger i året.

        Ha en fortsatt fin dag.:)

        Bjørn

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s