What happens if we invest in developing people, and they leave us?

Christl Kvam

Christl Kvam

Goddemt lørdag etter to dager med intravenøst inntak av ny kunnskap, spennende vinkler, viktig inspirasjon og gode samtaler på næringslivskonferansen Vilje & Vekst. Og selvfølgelig materiale til mye godt bloggstoff. Midt opp i alt dette var det én setning som satte seg fast i hodet mitt og ble der, fritt plukket fra foredraget til Christl Kvam, regiondirektør i NHO Hedmark og Oppland : «What happens if we invest in developing people, and they leave us?» Egentlig er ikke det riktig heller, det var svaret, eller motspørsmålet, som gjorde inntrykk, og ikke bare på meg etter lattersalvene i salen å dømme: «What happens if we don’t, and they stay?» 

«Du er jo bare vikar, du trenger ikke være med på dette..» Noen som har hørt, eller tenkt, eller sagt denne kommentaren? På kort sikt er det lite lønnsomt å investere i noen som er på tur videre, de rekker jo bare så vidt å ta den nye kunnskapen i bruk. Det vi ikke tenker på, er at denne personen i løpet av den perioden vi vandrer langs samme vei, gjør seg erfaringer om oss, hva vi står for, hvem vi er, om det kan være aktuelt å slå følge et stykke til, og hva han eller hun kommer til å si og tenke om oss videre framover. I løpet av denne tida har vi skaffet oss en ambassadør eller en møkkaspreder, enten i eller utenfor vår egen organisasjon.

Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett, verdsatt og utfordret. De som gir oss akkurat dette, har vi en tendens til å framsnakke også i andre sammenhenger. Kanskje er vi på tur ut for å skaffe oss mer læring og ny kompetanse, men den første lederen vår glemmer vi aldri. Tidlige erfaringer i voksenlivet påvirker i stor grad framtidige yrkes- og bostedsvalg.

Ikke alle reiser ut, noen velger å bli. Det kan være mange grunner til dette, sterke bånd til hjemplassen, manglende mot og tro på seg selv, et attraktivt tilbud som plutselig dukker opp, eller andre rammevilkår som påvirker valget. Stabiliteten som ligger i ønsket om å bli, er en kjemperessurs, forutsatt at disse menneskene også utfordres og får mulighet til å ta i bruk sitt eget potensial. At dette igjen kan resultere i et økt mot til å utforske verden utenfor likevel, er slik jeg ser det, udelt positivt. Kanskje er opplevelsen av at noen trodde på, utfordret og oppmuntret dem, akkurat det som gjør at de etter ei stund velger å kommer tilbake også, med mer å bidra med enn da de dro.

Men temaet er større, det handler faktisk om vårt eget møte med andre mennesker i alle sammenhenger i livet. Tør vi investere i de menneskene vi møter? Bygge tillit og fortrolighet? Bli glad i? Støtte oss på? Planlegge sammen med? Stille opp for?  Støtte den andre i sin utvikling? Unne hverandre vekst? Tenk om det ikke varer?  Tenk om han eller hun vokser fra meg? Tenk om jeg ikke blir interessant eller viktig lengre? Å investere i personlig utvikling , og unne andre mennesker det samme, er både krevende og sårbart, men også eneste reelle kilde til vekst. Det er ikke alt som varer, men hvert møte tilfører oss noe, En ny innsikt, en ny opplevelse, eller en uvant følelse. At vi noen ganger må takke for følget etter ei stund, forringer ikke verdien av reisen. Og hva skjer hvis vi slutter å utfordre og investere i oss selv og i hverandre? Hvis vi legger lokk på vår egen utvikling og på menneskene rundt oss fordi det er tryggest og mest oversiktlig? Et slikt valg får også konsekvenser vi blir nødt til å leve med. Jeg tror ikke det er et bedre alternativ.

4 thoughts on “What happens if we invest in developing people, and they leave us?

  1. Usj, jeg fikk kalde grøsninger i ryggsøylen, ikke av innlegget som sådan, men av «investering». Det høres ut som å gjøre innskudd i et aksjefond eller noe annet. Investering handler – for meg- om økonomi og penger.

    Dette er/var en digresjon i forhold til innlegget, men tvang seg ut. Det er det der ,ed impulskontroll, ordbok og konsonanter 🙂

    Ha en god helg 🙂 Klem helt kostnadsfri 🙂

    Lik

    • Heia mormor, det er vel slik at ord både stenger og åpner dører, alt etter hvilke assosiasjoner vi har til de ulike ordene. For meg betyr «investering» innsats, engasjement og framtidsorientering, der økonomi bare er ett av flere parametre. Det jeg legger tid og arbeid ned i, er for meg ei investering 🙂

      Lik

  2. Bare vikar… Ja den uttalelsen var jo en tankevekker. 🙂
    Jeg tror jeg investerer i meg selv fremfor å være vikar og få høre den uttalelsen etterpå.
    Ønsker fjellcoachen en flott uke. 😉

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s