Stopp, verden, jeg vil av!

Nei det vil jeg jo egentlig ikke, av verden altså, men jeg lurer på om det er på tide å finne en ny karusell. Etter å ha blogget i ganske nøyaktig 2 1/2 år, publisert 288 innlegg og i skrivende stund hatt 72.732 besøk (les: klikk på sider), har jeg begynt å lure på hva jeg holder på med. Det vil si: Jeg lurer på om jeg er i ferd med å gå i sirkel og tygge om igjen på det samme stoffet. Om respekt. Balanse. Se ting fra flere sider. Utforske og utfordre  seg selv. Tørre å satse. Skape sitt eget. Og så videre…

Kanskje det er på tide å gjøre nettopp det. Utfordre meg selv. Bringe skrivinga videre, kan hende i et annet format. Publisere sjeldnere. Legge mer arbeid i hver tekst. Leke med ordene. Finne fram til dokumentasjon og referanser. Rett og slett sparke meg selv på leggen.  Eller er det akkurat da jeg kaster ut barnet med badevannet, og at det nettopp er det lette, uformelle språket og hverdagsbetraktningene jeg skal ta vare på?  Fuglane vett, synger Vamp. Inspirert som jeg er etter kveldens etablererkurs i Trysil (flotte folk!), tenker jeg det er på tide å lage en liten markedsundersøkelse:

  1. Hvorfor leser du Fjellcoachen?
  2. Hva ønsker du å finne når du går inn på denne siden?
  3. Hvis du skulle velge ett utviklings-/eller forbedringsområde på denne bloggen hva ville det være?

a) sjeldnere og mer gjennomarbeidede innlegg?
b) flere gjesteblogger?
c) forbedret design/layout?
d) mer direkte fagstoff/fagartikler knyttet til feks etablerering, eller kommunikasjon og coaching?
e) mer skjønnlitterært?
f) flere hverdagsrefleksjoner?
g) skarpere kanter, utfordre til debatt?
h) spesielle tema?
i) annet?

Eller mer tid ute i vinterlandskapet?

Eller mer tid ute i vinterlandskapet?

3 thoughts on “Stopp, verden, jeg vil av!

  1. Debatt kan være greit ,du vet sånne diskusjoner en tar med folk når en sitter ved siden av hb\verandre på toget ,sånne som bare blir til ved å prate om litt alvorlige og kanskje mer alvorlige ting som anngår de fleste av oss:-).Men bloggen er god nå også den..

    Lik

  2. 1.Jeg leser deg for det mellommenneskelige aspektet i det du formidler, ikke så mye for det faglige knyttet til coaching. Hadde ikke mennesket fjellcoachen tittet fram mellom linjene ville det vært uinteressant for meg å lese deg. Rene fagblogger er ikke noe jeg oppsøker. Jeg føler du har en varme, generøsitet og en omsorg i det du deler av deg selv og står for. Om du begynner å tenke altfor mye på målet med å skrive, kan kanskje en balanse forrykkes, som pr i dag fungerer.

    2. Nye vinklinger eller bekreftelser knyttet til felt jeg selv er opptatt av: menneskeverd, fokus på valg og muligheter ut i fra den en er, ikke den en burde være. Romslighet.

    3. i: At du tar det som det kommer, skriver spontant og kjenner etter mer enn tenker etter i prosessen. Jeg tror at uansett hvilke veivalg du tar, tjener bloggen på at du selv finner ut av hva ditt eget behov er. Hva du ønsker å formidle. Din egen indre drivkraft. Ikke leserens.

    Lykke til videre.:)

    Bjørn

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s